Å løpe i vinden

Så var vi kommet ennå en uke nærmere jul. Den siste uken har for min del vært travel! Å målet om å løpe 4-5 økter i uka har ikke kommet helt i havn, men pytt. 

Uka startet med hviledag på mandagen. Kjente at kroppen trengte det sårt etter forrige ukes milsluking. Tirsdag bar det på fellestrening med gjenen fra GTI. Det var langintervall som sto på planen 3:30 x 12 med 1 minuttspauser. ( en periode med 30 sek pause da jeg så feil på klokka, to ganger) En knall økt, alltid kjekt å løpe med gjengen! Onsdag holdt jeg med hjemme, hvile var nok lurt etter første virkelige intervalløkt på en måned. Det at jeg hadde en innlevering som skulle være ferdig torsdag kveld var nok også noe av årsaken til løpefrien. 

Torsdag var planen glassklar, 12 km i moderat fart:-) Elsker de øktene med litt fart men ikke for mye. Føler liksom at jeg virkelig løper, men blir ikke helt tom! Som sagt glassklar plan og stålmotivert! Så kommer Bodil og ødelegger a l t. Vi blir bedt av metrologene om å holde oss INNE, sentrum blir stengt, trær rotvelter, det snør og Bodil har tydeligvis ei real syreøkt. 

             Hei hvor det blåser

Så planen om de 12 kilometerne ble blåst bort:(

Fredags morgen var tydeligvis Bodil litt sliten, for meg betydde det mindre vind og lufting av joggeskoene. Det var kommet endel snø i løpet av natten, så med ull innerst og julemusikk i ørene bar det ut. Det ble noen tunge kilometer. Snø er tungt de første gangene. At det blåste opp gjorde det ikke lettere, eneste lyspunktet var de lystige juletonene i ørene. 

        Mizuno, snø og grus blir tilsammen høye hæler!

Lørdag var jeg på skolen hele dagen ( å ja jeg fikk levert oppgaven innen fristen) etterfulgt av familieselskap hjemme hos mine foreldre. Alltid veldig koselig. 

Men altså bare to økter på 6 dager. Så da var det bare å slå på vekkerklokken å ta turen ut søndag morgen for resten av gjengen våknet. Hadde en svært våt og deilig tur rundt om i hjem bygden min. Gøy å se steder man ikke har vært på på mange år. Beina var gode, musikken upåklagelig og Bodil var reist videre. 

          Dette er beviset;)

Når jeg kom hjem var frokosten nesten klar, jeg har fått meg ei økt og dagen ligger klar forran oss. En deilig følelse, og det gjør ikke noe at det "bare" ble tre økter. Det var tre økter som alle ga meg noe på hver sin måte og det er jo det viktigste. 

Ha en god 2. Søndag i advent alle sammen. 

Mitt lille prosjekt

Så var vi endelig kommet til adventstiden. Å det ble advent her i huset også, stjernene er oppe, sviblene på plass og fire lilla lys er i staken! Men gu så fort denne høsten har gått! Super fort.

Så var det mitt lille prosjekt da. 

Har i oktober og november hatt som mål å løpe flere økter i uken. Øke fra tre fire økter til fire fem økter. Å fortrinnsvis fem økter. En ting som har vært viktig for meg har vært at selv om mengden øker skal jeg ikke oppleve den store trettheten. Den siste måneden " arbeidsmåneden" før Oslo maraton kjente jeg på en uendelig tretthetsfølelse. Beina virket, hodet virket og jeg løp, men jeg var liksom alltid sliten eller trett. Dette har jeg passet på å forsøke å unngå nå trass i økte antall økter per uke. Å jeg føler jeg stort sett har lyktes. Har ikke hatt så mange intervalløkter, men byttet de ut med tempo økter. Årsaken til det har ene og alene vært på grunn av den evinnelige tidsklemmen. Rekker liksom ikke rolig oppvarming 2 km så  dragen på 6-8 x 1000 for så å ha 3 km nedjogg. Da har 50 minutter i tempo blitt resultatet. Men det funker sikkert for noe. Langturene har gjerne blitt tatt på dagtid før jeg skal på skolen om kvelden. De har heldigvis blitt slik de skal, rolige rolige rolige. 

Å hvor er jeg nå etter to måneder? Jo jeg har kommet meg opp i fire til fem økter i uka, jeg er ikke supersliten og har ikke fått noen ukjente skumle vondter. Ergo kroppen har tålt økningen! 

 

Å denne uken ble for meg den uka med flest kilometer noen sinne, 73,5 km!

Så nå er det bare å jobbe videre. Om litt tid begynner jeg nok å spisse treningen mer, å da med 2014 sitt hovedmål som fokus. Nemlig Amsterdam marathon:-) Men på den veien er det heldigvis mange kjekke delmål som skal forseres, de gleder jeg meg like mye til. 

Ha en riktig god adventstid alle sammen!

3 sjøers 2013

Da er vestlandets flotteste løp vel overstått. 3 sjøers er et løpe som arrangeres i Stavanger i begynnelsen av november hvert år. De siste årene har løpet vokst og vokst i forhold til deltakere. I år var taket satt til 1800 ( i fjor løp i underkant av 1000 hele distansen) og det taket ble nådd! Helt utrolig flott. Som medlem av arrangørklubben var jeg stolt over å kunne bære klubbdrakten denne dagen! I år klaffet alt.

Min gode løpsvennine og jeg hadde strategien for løpet klar. Vi skulle ut av alt som hete kontroll og komfortsonen. Denne dagen skulle det løpes med beina, ikke med hode! Vi stilte oss bak drømmeballongen der det sto 1:40. Vi skulle holde følge så lenge vi klarte, vi viste vi kom til å sprekke og det var meningen. Jeg er et svært systematisk og planlagt menneske når det gjelder løping. Holder meg stort sett alltid til planen, kan gjerne endre plan i siste liten, men den holdes slik den skulle. Jeg liker også å ha tingene mine med meg. Drikkestasjoner tar tid, jeg liker ikke drikken gjerne osv osv. Denne dagen lå drikkebelte hjemme. En annen ting jeg  alltid har med er den søte lille ipoden min, den lå også hjemme. Faktisk lå den i løpejakken som nettopp hadde vært i vaskemaskinen, ipoden er nå død:( Så altså en plan om å gjøre alt annerledes og en plan om å gå på en real smell. Å det ble det!

Når det var gått 16 km kom smellen for meg, kilometertidene krøp over fem tallet, beina var som bly, tankene var ennå tyngre. Men jeg løp fremdeles. Klarte til og med å dra ned siste kilometertiden til godt under fem:) Kom meg over mål og holdt på å besvime og spy på en gang. En hyggelig mann som hadde løpt sammen med meg kom bort å snakket til meg, husker ikke et ord av hva han sa og ennå mindre hva jeg svarte eller om jeg svarte. 120% tom!

På vei.

 Etter en ørliten porsjon lapskaus jeg klarte å tvinge i meg samt en halvliter med noe drikke begynte jeg å klarne opp. Fant sekken min, skiftet litt klær, snakket med kjente og fikk sjekket slutt tiden min. 1:43:25 å dette er bestenotering for meg. Supårfornøyd med å klare denne tiden i en relativt krevende løype.

Om å lytte til været og andre ting.

Er det noe jeg sjeldent gjør er det nettopp det. Har jeg planlagt ei økt så blir det ei økt slik synden var planlagt. Tror kanskje det er denne egenskapen som har hjulpet med til nå å som kommer til å hjelpe meg i fremtiden.

Hverken regn, vind, kuldegrader eller tropedager har stoppet med! Når jeg er ute på økter, der de med noenlunde vett i behold, tenker jeg alltid at det er dette som gjør meg sterk til slutt.

                  

Det er likevel to ganger jeg har lyttet til været. Det var den deilige sommerdagen det tordnet. Planen var en 30K rolig langtur hjem fra jobb. Klærne lå klare, klokka ble stilt slik at jeg kunne ta morgen toget til jobb, men så ødela yr.no alt! De meldte masse torden og lyn, å er det noe jeg ikke liker er det nettopp torden og lyn. Er blandet dem som ligger under dynen med hodet slik at ikke lynet skal se meg. Ja kjempe fornuftig og rasjonelt! Men slik er det nå bare. Så det ble ingen langtur den dagen, men store mengder lyn og torden.

I dag skjedde det igjen, en planlagt økt ble ikke gjennomført slik som tenkt. Mellomstora skulle på istrening i 1 time og da pleier jeg å trene samtidig. De siste uker har det blitt motbakke intervaller i denne tiden. Tungt, pyton og vanvittig effektivt! I dag regner det m y e, selv til Vestlandet å være, og det blåser mye. Men det er god temperatur ca 12 grader. Damen var kledd etter alle kunstens regler, men så plutselig finner jeg meg selv løpende på ytre bane i ishallen???? Hva skjedde? Var det været? Det kan det jo ikke ha vært, søndag var det langtur i samme vær bare litt kaldere. Hva hva hva? Er jeg begynt å bli ei pyse, er jeg ikke vanntett? 

Eller var det den rasjonelle og fornuftige frykten for det som skulle skje kl 17:15? Tannlegen! Tannleger er ikke min favoritt, de kommer i samme kategori som lynet. Liker ikke. Så da ble motbakkeintervaller om til 15 runder på ytre bane. Ja ja det ble da noe. 

Å ikke hadde jeg hull heller! Tjohooo.

Lys i tunnelen

 Har kommet i gang med løping etter årets store oppgave, både intervaller, langturer og noen fellestreninger. Nyter å løpe å kjenner at det gir meg energi i en noe travel hverdag. 

                 

                                      

Trass i dette føler jeg at jeg fremdeles er inne i en slags postmaratontunnel. Har ikke noe klart lyspunkt der fremme ennå, har begynt å formulere noen nye mål, men de er ikke kommet helt ned på papiret og inn i kalenderen ennå. Av den grunn har jeg heller ikke noe treningsplan jeg følger, å det er veldig tomt og "utrygt". Så derfor bare løper jeg. Kommer nok til å løpe noen uker til før jeg må ta meg alvorlig i nakken, komme meg ut av tunnelen og begynne å jobbe litt mer strukturert. For meg er mål og struktur enormt motiverende, så frem til de foreligger fortsetter jeg å Google etter detaljene i mine nye mål. 

Ha en super løpeuke alle sammen! I morgen skal jeg på langtur med ei venninne å det gal gleder jeg meg til:)

Mitt Oslo maraton.

Ja da var det overstått og jeg sitter igjen med et havn av opplevelser. Har vært litt slapp på beskrivelsesfronten en periode, har nok hatt mange tanker i hode som har hatt det best nettopp der:) 

I juni startet jeg for alvor oppkjøringen til årets maraton mål. Valgte å bruke vår alles kjære Grete Waitz sitt program; Maraton for nybegynnere, med litt private justeringer. La stort sett inn en ekstra økt hver uke på ca 1 mil. Sommeren gikk med på å lese programmet for så å løpe det, enkel strategi. Den siste uka i august droppet jeg vanlig intervalløkt til fordel for 10 km i Stavanger Maraton. Planen var å tå det som en langintervalløkt. Om jeg lyktes vet jeg ikke helt, men det ble uansett pers på tiden 46:41. Å det er jeg svært fornøyd med. Det holdt også til en 7 plass for damene! Kunne jeg klare å kontrollere løpingen mi på samme måte i et maraton? 

På fredag bar det mot storbyen. I frykt for å stresse reiste jeg tidlig. Var på expoen i to-tiden. Hadde god tid til å titte og evt handle om noe skulle friste. Hodet var nok litt på en annen planet, for handlelysten var totalt fraværende ( en svært rar opplevelse). Traff endel løpevenner og vi spaserte opp mot nærmeste kinaresturant. Sa da var siste middag i boks. Praten gikk livlig rundt bordet, noen skulle løpe 19 kilometer, noen halv og jeg skulle i den store ilden. Noen gode råd i siste liten kom på bordet, og imodiumen på apoteket fikk en ny venn. Etter at vi var ferdige dro vi vær til vårt. Kveldsmaten ble inntatt foran tv i hotellsengen. Goody bagen fra expoen ble undersøkt og etterhvert bar det i pysjen og inn i drømmeland. Klokka ringte kl 07, frokosten var halv åtte. Spiste fordi jeg viste jeg måtte, men det føltes veldig smakløst. Det var nok flere av hotellets gjester som var tidlige av samme grunn som meg, det var svært stille og rolig rundt bordene. 

09:15 sto jeg nede på Rådhusplassen. Litt småhutrende, litt nervøs og svært klar for å komme i gang. Fant min pulje og kl 09:43 bar det avgårde. Hadde på forhånd planlagt å ligge på ca 5:30-5:40 per km.  Dette holdt ca den første kilometeren.

                                                      

                                                          Løpet sett i tall.

Kjente at det ble vanskelig å holde for mye igjen. Bestemte meg for å se hvordan den første mila gikk med en fart i underkant av 5:30. Hadde før løpet innstilt meg  på at de to første rundene var transport før det virkelig begynte. Etter første transportrunde kjentes alt bra ut, beina føltes lette og jeg satset på å holde meg på den farten jeg hadde. Andre runde gikk unna den også, hadde med meg ca 1/2 liter drikke og to energibarer. Dette er det samme som jeg har hatt på langturene før løpet. Har vanligvis vært veldig opptatt av å spise og drikke på planlagte tider, men det har ofte ført til at jeg ved rundt 20 kilometer har opplevd meg full i magen. Fant ut at denne dagen spiste og drakk jeg når jeg følte behov.  Å det opplevdes som veldig bra, ved andre passering på Rådhusplassen var ikke følelsen av tung full mage tilstede, så taktikken hadde virket sålangt. Som planlagt tok jeg en salttablett ved pasert halv. Beina føltes fremdeles lette så jeg valgte å kruse videre med samme fart. Fordi det var det jeg følte jeg gjorde! Begynte nå også å ta igjen endel rygger. Ved ca 25 kilometer ble flere og flere rygger tatt igjen. Folk begynte å bli tunge, men jeg kruste videre. Bare det å løpe fordi folk gav meg ekstra energi, så der mens mannfolk enten tøyde legger eller gikk suste lille meg fordi. Hun lille med hestehale og skjørt var i seget. Å slik fortsatte det i ei god mil. Når jeg hadde vært ytterst i kontainerhavna og var på vei innover viste jeg at dette var dagen. Det jeg også viste var at det var to drøye bakker som skulle løpes og at beina ikke ville vare evig. Ved ca 35 kilometer kom første bakken, her plukket jeg mange rygger, det føltes godt. Særlig når leggene begynte å føles harde ut. Viste at om ikke lenge var det en drikkestasjon, la taktikken om å nesten stoppe der bare gå. Drikke et stort glass sportsdrikk og et glass vann. Som sagt så gjort! Når jeg kom til neste lange oppover hadde energien begynt å virke, klarte fremdeles å løpe fordi selv om dette var den sakteste kilometeren. Fra 36-40 måtte jeg jobbe med meg selv, fokusere på folk langsløypa høre på lyder og ikke kjenne etter hvordan leggene var. Ved passerte 40 kom det en ny energi over meg, nå var jeg så godt som i mål. Dette har du klart, her har du løpt før nå er du snart fremme! Å der var jeg jaggu i mål!

      Dette er ca 100 meter før målgang. En svært lykkelig maratondebutant i løpeskjørt.

Å komme over den målstreken var fantastisk, utrolig og ubeskrivelig. Å det morsomste av alt var at på teppet lå det strødd av mannlige løpere, mens jeg trippet fordi den og gikk medalje samtidig som jeg var i stand til å takke den søte medaljeutdeler jenta! 

                   

Kommer jeg til å gjøre det igjen? J A!

 

Oslo Maraton

Da var dagen snart over og årets mål var gjennomført. 

Mer om maratondebuten kommer etterhvert. 

        

                       J I P P I !!!

Er jeg i rute?

Ja det er det som kverner i hode for tiden. Har jeg gjort hjemmeleksa mi? Kommer jeg til å klare der? Å ikke minst, klarer jeg å klokke inn ønsket tid??

Tror jeg har vært igjennom de fleste svaralternativene, og alle passer! I det ene sekundet har jeg helt troen og roen mens i det neste er jeg like ved å melde meg av hele galskapen. Men det er vel slik det skal være. 

De siste tre månedene har turene blitt lengre og intervalløktene har økt i intensivitet. Kroppen har hengt meg i svingene og stort sett vært lett og grei. Hadde ei uke der beina føltes som blylodd, alt var tungt. Klarte til og med å løpe meg vill rundt et vann, med en sti! At jeg senere samme uke skulle løpe konkurranse under Stavanger marathon var liksom ikke særlig beroligende. Men så, dagen før konkurransen, lettet beina og alt kjentes normalt ut. Konkurransedagen kom og jeg følte jeg fløy. Klarte å disponere kreftene bra å løp inn til min beste 10 kilometer, så langt:-) Tiden ble 46:41, noe jeg er svært fornøyd med! At jeg ble nummer 4 i min årsklasse og nummer 7 av damene totalt smakte også bra. Neste år får jeg satse på å gjøre det ennå litt bedre. 

Så nå er leksene lest, siste langtur løpt og restitusjonsøktene de siste to ukene skal være finpussen på arbeidet. Tvi tvi, dette blir spennende!

       En noe større and en vanlig, passer bra for ei med noe større mål en vanlig;)

Negler og tær til besvær.

Ja det er slik det er nå om dagene. Ingen vonde knær eller føtter, men ikke mindre enn fem blå tær og to blodblemmer!

Det hele begynte når mine kjøre ridere ( Mizuno rider16) annla luftehull på den ene tåen i mai. Prøvde først å sy igjen dette luftehullet, det holdt i ca 5 minutter. Men de var fine disse fem minuttene. Så for å avlaste luftehullet begynte jeg å løpe på noen Nike sko som egentlig var utløpt. Å det var da det begynte. Blå to nummer en og to kom. Tenkte at dette går nok over, men i juni kastet jeg inn håndkleet og visakortet. Adidas sine nye boost kom i hus. Knall gode mengdetreningssko! Nye sko ble løpt inn samtidig som ytterligere to blå negler ble født! Og jeg som hadde gått fra 37 til 38 i skostørrelse..... Når Nike ga meg den femte blå tåen var det nok. Inn på sporten og ut kom dama sammen med Mizuno Aero! I str 38,5!  To blodblemmer senere er vi fremdeles gode venner. Blodblemmene er nok min feil, tredve grader og uten sokker er ikke lurt. 

Så nå sitter jeg her med halvparten av tærne i blålilla kollør og to par nye gode sko. Satser på at etterhvert blir tærne normale og livet blir igjen slik det engang var:) Å da er det vel snart på tide med nye sko igjen;)

Ennå litt nærmere...

Nå har mannbrann, konepone og de tre skrikerungene, også kalt familien kaOs, vært på ferie.

Ferien i år innehold store porsjoner av Norge. Vi har opplevd bilreisen fra sørvestlandet til Nordland og videre til Østlandet for så å reise til Sørlandet og tilbake til Sørvestlandet. All denne forflyttningen har ikke vært til hinder for å klare å gjenomføre planlagt trening. Det har vært svært varrierende løpskulliser.
I Nord løpe jeg i gråvær, men likevel lyst uansett når jeg måtte komme på å snøre på meg skoene. Naturen bar preg av spektakulære fjell og en flott elv.


Tur innover i dalen. Fantastisk fjell helt i horrisonten, mangler bare noe sol;) 



Dette var barnas drøm, om kveldene ble elva brukt til diverse prosjekter.



Når dagene i nord var over bar det sørover og østover med familien. Neste stoppested var Oslo. Her skulle vi være turister med store bokstaver. Det var slott som skulle beskues, museer som skulle besøkes og parker som skulle lunches i. Det artigste var at det var de tre skrikerungene som var sjef over atraksjonene, og det var de som hadde valgt ut besøksmål. I rettferdighetens navn bør de vel ikke kalles for skrikerunger lengre, de er nok blitt litt mer voksne (7-9-11 år) Det som sto på programmet var Holmenkollen, Slottet, Stortinget, Norsk teknisk museum, Naturhistoriskmuseum, Kon tiki museet, Vigelandsparken og SofienBergparken og sist men ikke minst kjøre t-bane!

Noen ganger føles det slik:)

Utforskning på teknisk museum.

Det ble også tid til litt trening i Oslo. Her var det noen helt andre kulliser enn hva som hadde vært. Her var det tredemølle på Elexia;Ullevål stadion som fikk besøk. Jeg er ikke noen dreven mølleløper, men fikk det nå til. Å løpe 1000m intervaller var slettes ikke dumt  (faktisk så greit at jeg vurderer å kjøpe gjeste time her hjemme når det er det som står på programmet). Det jeg likevel lært var at etter 1 time på manuell innstilling stopper møllen, og det var midt i siste draget!!!!

Utsikt fra mitt liv som hamster.

Etter mange opplevelser i storbyen satte familien kaOs nesen sørover:) På hytta skulle de siste 10 dager tilbringes. Og tror du ikke solen også hadde lagt turen sørover, og til samme plass som oss. Snakk om flaks. Dagene ble brukt til bading, soling, rekespising, båtturer og ikke minst løping. Ute. Siden vi ikke har innlagt vann på hytta passet det godt å ta den 14 km lange turen hjem til mine foreldre for å låne ferskvann og såpe. Trening og dusj i ett! Etter dusjen ble håret blåst tørt i båten tilbake til hytten. (Flokete, men tørt)

En stor seier var å klare å gjennomføre langturene på 25 km i 27 grader (i skyggen) og sol. Ikke noe jeg har vært vant til. Det var tungt. At ruta jeg hadde valgt med var en berg og dalbane hjalp heller ikke på, måtte gå i oppoverbakkene for å klare å holde sånn noenlunde normal puls. Trass i dette var det en fantstisk tur, nydelige omgivelser og en fantstisk utsikt, samt tilegning av litt ny kunskap. Caps står på innkjøpslisten, bare energidrikk er for lite og energibar er lurt å ta med seg, selv om du ikke finner den gode smaken en pleier å ha.

Her er jeg kommet ca halveis.

Så alt i alt en super ferie med familien kaOs. Mye kos, mye opplevelser og trening som planlagt.

Ennå litt mer klar for årets utfordring.

Fortsatt en strålende sommer til dere alle.

Jobber meg mot målet.

Ja for det er det jeg gjør. Sakte men sikkert øker lengden på langturene, ukestotalen øker og løpesonene prøves å overholdes. 

For et år siden ville det være utenkelig, rundt jul dukket det opp som en idee og idag gjorde jeg det:) Jeg løp hjem fra jobb! Det er nok flere som løper hjem fra jobb regelmessig, men altså ikke jeg. Hovedgrunnen er at jeg har 28 kilometer ( med bil) avstand mellom mitt hus og de jeg får lønn fra. Men i dag var det dags for langtur. På programmet står det 20K, men noen meter til eller fra skader ikke. Google er min venn og han fortalte at var 24,7K som skulle tilbakelegges. Dette skulle jeg klare. Det han ikke fortale var at jeg skulle komme til å løpe 2000 meter feil. Jaja slik kan det gå.

Dagen startet noe tidligere enn vanlig, dette slik at jeg rakk toget til jobb. Sekken var pakket kvelden før  så det var bare å stelle seg, smøre miste og komme seg ut dørene. Toget var i rute og brakte meg trygt ut til jobb. Etter endt arbeidsdag ble joggesko( som ikke har vært prøv på mer enn 12k) snørt på og musikken kobler til. Så bar det på hjemover.  Det var overskyet og litt regn. Selvfølgelig kom vinden rett i mot, som alltid. Løp i nydelige omgivelser, på asfalt, på grusvei, forbi kyr og ny gjødslede marker (jakki) hester og hus. Fikk litt regn de siste kilometerene, men det var bare deilig å få skylt seg litt:)

I løpebeltet hadde jeg min faste energi drikk og en energibar, perfekt tilførsel og ingen mageknipe.

                                  

 Kilometertidene

Løypeprofilen, den bakken var sykt bratt!

Godt fornøyd utenfor døren hjemme:)

Deilig å klare det jeg hadde satt meg som mål. Denne turen gav med skikkelig motivasjon til å fortsette mot årets hovedmål!

Riktig god midtsommer til dere alle!

Endelig en ny oppdatering.

Dagene i mai og juni har flydd avgårde, de har bestått i barneselskaper, nasjonaldag, travle arbeidsdager, skolesamlinger, holmekollstaffet, eksamensforberedelser, telttur med mellomstejenta osv, osv. Dagene har med andre ord vært svært innholdsrikt!

Noe jeg likevel har klart å prioriter er løpingen. Har stort sett fått klokket inn de planlagte intervall øktene, de dager da tiden har vært noe knapp har det blitt tempoøkter opp mot terskel. Langturene har begynt å finne sted tidlig på morgenen for å komme i havn med planlagte gjøremål. Å jeg lurer faktisk på om jeg nesten begynner å like det (ikke helt overbevist ennå). 

Det at dagene fly har også medført det faktum at årets stor mål kommer nærmere og nærmere. Har for noen uker siden meldt meg på Oslo marathon, full distanse! Mye gøy men også litt skummelt. På veien mot målet har jeg med meg Grete Waitz og hennes maraton program. Jar lagt meg på nybegynnernivået som inneholder tre økter i uken. Har tilpasset det noe til meg med blandet annet og følge felles intervall treninger med GTI. Jeg er nok ikke den mest drevne på intervaller og da er det godt å ha noen drevne menn og kvinner som motiverer og pusher meg:) Og det klarer de til gangs! Andre justeringer jeg har gjort er at jeg stort sett legger inn en ekstra økt. Det blir som regel en halvrolig økt på rett over en mil. Grunnen for dette er fordi jeg opplever stort sett overskudd til det samt at det er greit å venne beina til ennå noe kilometer.

I helgen som har vært har jeg vært hjemme alene for å lese til den snart innkommende eksamen. Er nok ikke den flittigste studenten, men heller ikke den verste. Har stort sett klart å lese litt mellom de oppsatte forelesningene men å forfatte notater har det vært heller skralt med. Så i helgen har jobben vært å få mest mulig ut fra hodet å ned i bokstaver. Lørdag sto jeg tidlig opp og hadde meg en deilig og rolig langtur på nesten 2 mil. Lite folk og relativ lav puls.

Bilde etter 10K 

Det ble en slik frem og tilbake tur. 10 kilometer den ene veien, stoppe opp å ta noen bilder, snu å løpe hjem igjen. Nå er det jo slik at 10+10=20, men ikke denne dagen. Har på de siste langturene prøvd ut diverse alternative energikilder. Hovedgrunnen til dette er nok at jeg er gikk tom for ca tre måneder siden og ikke har somlet meg til å kjøpe noe nytt. Har dermed vært innom det som har vært i hus. Energibarene fra United bakeri har fungert veldig greit, særlig de med lite klumper som man ikke trenger å tygge så mye. Bixit turkjeks knuser totalt og ble kastet ganske fort. Solbærsaft og eplejuice blir svææææært søt når man løper, og egentlig liker jeg ingen av dele i utgangspunktet. Men nå over til det som med førte at 10+10 ble til 19,5. 

Huset var tomt for saft i alle varianter, det eneste som var å oppdrive var litt cola fra et barneselskap i midten av mai. Dau og fin. Fylte den ene flasken med det og den andre med vann. Ellers fant jeg litt sjokolade med salt og mandler som også ble med. 

Allerede før jeg var kommet ut gaten begynte colaen å leve. Den var mulig ikke helt død, å den ville ut av flasken:) cola er blaut. Etterhvert døde den nok, eller det ble lite nok igjen i flaska til at den ikke kom ut. 

Ved nådde 10 stoppet jeg som sagt tok et bilde og fikk i meg litt cola (svært søt det også) og en rute sjokolade. Så etter ca 2 kilometer begynte rabalderet. Det eneste jeg tenkte på var å komme med på en do. Måtte legge om ruten noe for å finne en bensinstasjon. Den ble funnet og det var en helt annen kropp som kom ut derfra en den som gikk inn. De siste kilometerne var fantastiske ingen sjokolade og ingen cola, bare rent og godt vann:)

Gjett hvem som etter en dusj var nede på sporten å kjøpe nytt pulver?? Det var trilogien 30% avslag:)

Søndag sov jeg litt frempå, spiste en god frokost leste endel, løp intervalltrening alene 3x3 km i alt for stor fart og leste ute i strålende sol. En deilig dag og ingen rabalder;)

Godt fornøyd etter dagens intervalløkt, å løpeskjørtet er bare å anbefale. 

Ha en fortsatt strålende mandag der ute alle sammen! Jeg leser videre til eksamen.

Siddisløpet 2013

Så var sesongen offisielt startet for mitt vedkommende. Lørdag 27. April gikk det 30siddisløpet av staben. Nesten 1000 løpere fordelt på barneløp, staffet og individuelt løp. Jeg sto med nummer 1031 på brystet i individuell. Forholdene for en fin tur var hundre prosent tilstede. Solen skinte, lite vind og temperatur som hadde krøpet over 10-tallet. Timene før løpet gikk med til å finne riktig mengde klær. Jeg liker ikke å fryse, men liker heller ikke å bli for varm. Var gjennom alt fra tynn ull til skjørt. Resultatet ble tynne lange 2xu tights og tynn langarmet overdel. (I sekken lå det en t-shirt og en tykk løpejakke sånn i tilfelle)

Jeg er ikke av den person som planlegger så veldig lang tid på forhånd. Med andre ord, hadde jeg ikke planlagt hvor jeg skulle parkere. Kjørte innover og fant ut at jeg safet og parkerte i overkant langt unna startområdet. Fordelen var at det ikke var problemer å finne plass samt at jeg fikk en passe avstand til oppvarming. Vel fremme var det første som møtte meg en aldri så liten wc kø. Stilte meg lydig inn i rekkene for nødvendige ære. Allerede her traff jeg kjentsfolk. Praten gikk lystig og køen ble unnagjort i en god tone.
I startområdet fant jeg ennå flere kjentsfolk, noen av dem skulle ikke løpe så sekkepass ble avtalt.
Så var det på tide å stille seg opp før start. Ser jeg har en uvane med å stille meg alt for langt bak i forhold til der jeg blir liggende etterhvert. Denne gangen var ikke noe unntak. Når starten gikk somlet mengden seg fremover. Brukte endel tid på å komme meg fremover i feltet. Planen og ønsket var å komme ned på en km tid rundt 5 min for å nå målet om å komme inn under 40 min på de 8,2 km vi skulle løpe. Første kilometer ble unnagjort på 5:10. Kom dette til å gå? Det var jo uendelige mengder med folk over alt der jeg ville løpe. Fant noen rygger som jeg hang meg på. Lettere å komme fremover i feltet når noen baner vei. Valgte å henge meg på en rygg en lang tid. Kilometertiden krøp da nedover og nedover og endte til slutt på 4:41 på siste kilometer. Etter 38 minutter og 39 sekunder stoppet jeg klokka og var over målstreken! Jeg kllarte det, jeg klarte det! Så utrolig stolt.
At dagen ble avsluttet i gode venners lag med champagne satte prikken over i-en.

Langdistanse helg.

Det er nettopp det jeg har hatt. Ei helg der det har blitt tilbakelagt lange distanser. Mest i bil, men heldigvis også litt i joggeskoene.
Dette og neste år er jeg student på deltid. Skolen ligger en to timers biltur unna. Forelesningene er på fredagskvelden og lørdager. Somregel reiser jeg ned fredag ettermiddag, overnatter enten på hotell eller på hytten for å ta turen hjem lørdag etter forelesning. Men altså ikke denne helgen. Lørdag var det nemlig et bursdagsbarn i huset:) En som fylte forti år! Så da var det bare å kjøre hjem fredag kveld, hjelpe med litt kakelaging, sove, våkne tidlig, synge bursdagssang kl 06:15 overbringe gave og kjøre til skolen! I bilen på vei sørover falt det meg inn, det å kjøre på biltomme veier tidlig en solskinnslørdag ga meg en god følelse. En følelse jeg kjenner fra før. God musikk på radioen, fin flyt på veien og et nydelig jærlandskap! Den samme følelsen jeg får når jeg løper alene på mer eller mindre øde strekninger.

Fra turen nedover på lørdag.

Det var her i bilen jeg la planen for søndagens tur! Den skulle være av den lange typen, en som går fremover i gjevt rolig tempo. Der det å se rundt seg er viktigere enn å se på klokka for å holde kontroll på tiden. Den skulle gå på asfalt, dette mest fordi jeg etterhvert har utviklet en forkjærlighet for å løpe de lange turene på asfalt ( asfaltens lille prinsesse?!). Turen skulle også by på utsikt mot fjeller og heier og marker. Å det skulle være sol! Løpeturen for to uker tilbake dukket raskt opp i hode. Den inneholdt alle elementene på ønskelisten. Den hadde et tilleggs element av vind, men jeg satset på at dette ikke slo til denne gangen.
Våknet i dag opp til sol og 10 grader. Perfekt! Klærne kom på, joggeskoene likeså og musikken ble koplet til ørene. Å så bar det avsted.
Når jeg er ute på langtur er de første 3 kilometerene tunge, etter dette løsner det og turen begynner å flyte greit. Denne turen var ikke noe unntak. Tunge bein ble etterhvert til gode løpende og villige bein. Å den deilige løpefriheten gjorde seg gjeldende. Når sant skal sies er den hakket bedre enn i bil. Heldigvis.

Dagens 17 km løpeglede.

Håper dere har hatt en god løpeuke og at neste uke blir like god!

Mil etter mil.

Ja hvem av oss husker ikke den engang så store "mil etter mil" med Jan Teigen?
Denne uken her har det blitt mil etter mil for meg også! Det hele begynte relativt labert med to dager uten løping. Var så uendelig sliten at jeg rett og slett ikke orket å ta på meg joggeskoene. Ennå mindre løpe i de. Sår i halsen og trett i kroppen. Onsdagen var første dag jeg kom i gang, og så har det bare fortsatt resten av uken. Har vært ute hver dag, fem i strekk. Vanligvis løper jeg to eller tre dager på rad og så en dag pause. Etter litt småskader i høst og vinter har jeg vært redd for å overdrive. I vinter har jeg først holdt meg på 3 mil i uka, så krøp det opp over 4 uten betydelige problemer. Har hele tiden jobbet sakt men sikkert. Denne uken krøp jeg ennå litt lengre opp på skalaen. 52,21km på en uke! For meg er dette en stor milepæl.
Hvordan kroppen kjennes ut? Stort sett som normalt etter jeg har hatt en løpeøkt. Den eneste merkbare forskjellen er i broren til lilletåen på venstre fot. Denne tåen blir fort litt sår, det er den som først blir blå, den som mister hud og den som bytter negler oftest. I dag er den litt sår. Med andre ord merker jeg kun i ei tå;)

Premien for å runde det store fem-tallet var påbegynt før jeg løp ut og ble ferdigstilt når jeg kom hjem. Min kjære mann har nemlig stått på kjøkkenet mer og mindre i hele dag. Han har flådd, filletert, kokt og kvernet. Resultatet ble en fantastisk middag av tiur! Tiur bryst og hjemmelagde tiur kjøttboller( malte kjøttet til og med) servert med rosenkål med sprø bacon, sopp i fløtesaus og en uendelig deilig saus. Og poteter selvsagt, de skrellte jeg. Til dessert hadde jeg lagd honning sjokoladekake.
Middagen nøt vi i god selskap med svoger, svigerinne og tre tantebarn. Ekte lykke!

En uke nærmere målet.

Eller nærmere året store utfordring. De siste dagene har det vært mange tanker rund målet. Klarer jeg å løpe så lenge, sammenhengende? Har jeg tatt med totalt vann over hode eller er jeg på rette veien? Trener jeg slik jeg bør, har jeg god tid? Jeg kommer til å klare det! Jeg kommer aldri i livet til å klare det!

Denne uken har som dere kanskje skjønner vært en tankemessige berg og dal bane. Har hatt noen dager med sykdom og tilhørende sofasliting. Det er nok i horrisontalen mange av tankene har kommet. Jeg har ennå ikke meldt meg på Oslo maraton, men jeg har jo sagt det til noen. Så det er egentlig ikke noe alternativ å ikke gjøre det. (Når jeg løp halvmaraton så jeg det ikke til noen, utenom mannen min da, før jeg hadde løpt hele distansen på trening og så meldt meg på)

Det som har vært spesielt kjekt denne uken er at jeg atter en gang har kommet meg over 40 kilometer i uka. Har ikke fulgt programmer, men ser fremdeles på det som grunntreningsperiode.

Fra søndagens 16K tur. Rolig tur.

Bildet over lyver litt. Det er riktig at det var en rolig tur, men det bildet ikke viser er vinden. Det blåste rimelig godt, motvinden fikk meg nesten til å løpe bakover. Sidenvinden var den som var værst, løpe litt av veien flere ganger og tårene sprutet. Ikke at jeg gråt, men tårene formelig haglet (litt moro også, må ha sett temmelig spesielt ut for møtende folk) Det er likevel en fordel med vind og det er medvind! Jeg elsker medvind:)

Er mer sikker nå, jeg klarer det! Jeg skal klare det! 

Ha en fortreffelig treningsuke folkens!

Kreativ søndagstur.

Noen ganger føler man seg smartere enn andre ganger. På søndag var en slik dag for meg! Guttene i huset hadde dratt ut på sjøen for å prøve fiskelykken. Ekte guttetur! Jentene hadde besøk av to venninner, de underholdt seg selv med å vaske håret på samtlige barbie dukker i huset (og de er det mange av). Mens jeg vasket vinduer og lengtet etter å komme meg ut i finværet..... Etterhvert stengte barbie salongen og venninnene reiste hjem.
Nå sto valget mellom å gå tur sammen med jentene eller plassere de hos noen andre venninner slik at jeg kunne kom meg ut i joggeskoene. Det var mens jeg sto der å funderte på hva jeg skulle gjøre at den geniale tanken plutselig åpenbarte seg!

To ting på en gang, ja det er mulig det ja!

Resultatet ble to lykkelige jenter med sykkelhjelm på hodene og ei lykkelig mor med joggesko! Jentene foran og mor etter, og noen ganger mor foran å jentene etter. Minste jenta er ikke så veldig dreven syklist, hun klarer blant annet ikke å stå å sykle opp bakker. Da måtte jeg være motor til stor glede for henne. Med en god dose motivasjon og små delmål langs veien klarte vi overraskende å komme oss5 km hjemmefra. Da var vi kommet til et vann der det naturligvis ble lagt inn en liten pause.

Smeltet is er moro, men vått!

Etterhvert vendte vi nesene hjemover. Hjemveien ble også geleidet av motivasjon og ekstra "mammator". Det siste til stor glede for alle møtende søndagsturgåere. På veien hjem tok vi en litt lengre vei slik at vi kom innom skolegården til jentene. Etter 10 minutter med dissing var vi alle tre så kalde at beina automatisk gikk hjemover. 

Vel hjemme var guttene kommet hjem fra fisketur, uten fisk! Jentene hadde fått 11 kilometer på syklene sine. Å jeg hadde fikk litt flere kilometer i skoene! 

Dette er nok noe som må gjentas, til glede for store og små.  

Dagene flyr.

Så var enn alt kommet til mars, vårmåneden! Her på Vestlandet er vi ikke bortskjemt med mye snø på vintrene, og i år var ikke noe unntak. Når man liker å løpe er det genialt. Jeg brukte broder en liten periode i desember januar, men så var det over på mer eller mindre tørre veier. Noe isete på grusveien, men ikke noe til å klage over. En annen ting Vestlandet heller ikke er kjent for er ekstrem kulde. I vinter har det likevel vært lengre perioder der vi har hatt minusgrader, men det blir som regel ikke tosifret i lange perioder. Ennå en fordel når man løper!
Så denne vinteren har bestått av mye løping og litt kreativitet for å klare å holde varmen de kaldeste turene. Tykt ullundertøy og ski dress har stort sett vært nok, at man er litt kald på skinka får man tåle. Å nå er vi endelig ute av vinteren og satt føttene over på vårsiden. Ikke feil i det heletatt. Det at man kan stå ute å kjenne at solen faktisk varmer er utrolig deilig. Jeg kan jo ikke direkte klage på vinteren, men våren er deilig tid.

  Et glimt fra våren på Jæren, tatt på vei til jobb

Løpingen nå i vinter har båret preg av grunnforms trening. Rolige turer med økende antall kilometer, jeg ligger på ca 40K i uka nå. Det som er ekstra kjekt er at både knær og føtter ser ut til å ha det bra. Gradvis progresjon og at jeg har klart å fokusere mer på å løpe langt enn på å løpe fort har nok vært lurt. Ligger på ca 4 økter i uken og det er jeg også tilfreds med foreløpig. Så selv om jeg noen dager oppriktig gruer meg til høstens Maraton skal jeg nok komme i mål! Heldigvis eller dessverre(?) har jeg fått med meg en til nybegynner på å løpe i Oslo:-) Så det å feige ut er ikke noe mulighet.
Jeg er litt kontrollfrik, å det å melde seg på et løp å ikke ha prøveløpt lengden på forhånd er litt skummelt. Det er nok det som er hovedgrunnen for at jeg ikke står på deltakerlisten, ennå.
Ha en riktig god helg og nyt våren, uansett form!



Intervall trening.

Ordet intervall trening har for meg alltid stått som noe uendelig tungt og totalt uoverkommelig. Har jo likevel fått med meg såpass av treningslære at jeg har skjønt at det egentlig er en stor nøkkel i forbindelse med det å løpe. I høst hadde jeg et par spee forsøk på å klare å overvinne denne formen for trening. De var ikke så alt for vellykket. Var enten helt bånn kjørt eller så hadde jeg skiftet taktikk underveis og løp heller en litt rask tur.
Men som med alt annet, utfordringer er til for å overvinnes. Min strategi var å alliere meg med andre. Meldte meg inn i en klubb som regelmessig har felles intervall treninger. Så fra nyttår er tirsdager blitt fast intervall dag. Da er vi alt fra 5 til 25 som treffes og trener sammen. Det er også med en trener som holder de raskeste litt i ørene og motiverer og veileder oss som ikke er like raske. Det er felles oppvarming og felles starter på intervallene. Det området vi løper i har ikke mindre enn tre runder ut fra samme startpunk. På denne måten kan man finne den eller de rundene som passer best for alle. Vi starter på likt og kommer til pause på likt. Å tro det eller ei, det er super motiverende å klare å holde like gjevn fart med de superraske. At de løper mye lengre betyr ikke så mye.

Her går det rundt og rundt.

Å ta bilder under denne treningen er ikke noe jeg gjør kan du si. Den store løpsgleden kommer ikke underveis i treningen, men den kommer med renter etter. Det er kjempe gøy å lese loggene å se at jeg har klart å delta på hver trening siden jul, nesten. Var borte en uke da jeg hadde en fotbue som var svært vond og betent.

Neste uke kommer det nye former for intervaller, da skal vi deles i maratongruppe og kort og mellomdistansegruppe. Å jeg skal delta i maraton gruppen. Er litt spent på dette, lurer på om jeg klarer å holde følge med de andre. Men det er jo slik at noen må komme sist, og jeg er ikke redd for å komme sist. Her på jæren sies det ofte at "det kan godt gå godt" så jeg satser på det.

Ha en fortsatt flott treningsuke alle sammen.Det skal jeg ha!

En god periode

Det er nok det jeg er inne i nå ja. De siste to ukene har alt virket bra, foten tåler belastningen den får og igjen andre bevegelige deler knirker. En riktig deilig følelse:-)
Nøkkelen til dette tror jeg har vært tålmodighet og respekt. Jeg har begynt å høre etter og ta til etterretning de signalene kroppen gir. Selv om det medfører at jeg må gjøre ting andreledes enn hva jeg i utgangspunktet hadde planlagt. Men det er jo helt greit om ikke alt går etter planen, så lenge det virker likevel.
Så de siste to ukene har jeg klart å kravle meg over 40 K i uka, å det er jeg svært stolt av. Den lengste turen har vært på 24,8 K og jeg klarte det helt etter planen:) Løp rolig hele tiden, jevnt og trutt å kom hjem med et smil og en formening om at årets store mål ikke var så uoverkommelig som først frykter.

Målet er nemlig å klare å fullføre en maraton! Nå er det sagt og nå er det skrevet! Ennå litt mer press for å klare å fullføre, for det skal jeg klare:)

Har funnet frem mange ulike "kart" som hjelp på veien. Grete Waitz kommer nok til å være med på veien, i en noe Kristineifisert utgave. Å i denne utgaven er jeg nå inne i grunntreningsperiode, med minimum 3 løpeøkter i uka og en av dem skal være intervall!

Å løpe er gøy.

Som om dere ikke har skjønt det ennå, men jeg elsker å løpe. Endelig, etter å ha holdt løpefoten i ro i en drøy uke, virker føttene igjen. Har fått flere rolige turer på rundt og over milen uten å kjenne det i hælen. Har også hatt en, for meg, hard intervall økt uten å kjenne noe. Jeg er med andre ord super fornøyd.
Her på Vestlandet startet vinterferien forrige helg. Jeg hadde skolehelg, så resten av familien reiste til bestemor og bestefar på Sørlandet. Etter et solid påfyll av samfunnsøkonomi på skolebenken bar det til Sørlandet med meg også. Å feire morsdagen hjemme hos mamma er best, selv om man er voksen.
Før de store mengder av boller og kaker grep jeg sjangsen til å beskue litt av hjembygde fra joggesko perspektiv. Løp forbi barndoms venners hjem, forbi det gamle posthuset, innom ungdomsskolen jeg gikk på, løp på gamle å kjære veier. En riktig tur ned mimre stien:-)

Dette bildet er tatt ved en deilig badestrand, ikke mye som minner om sommer og sol. Hele turen lavet snøen ned, det snødde så pass mye at skoene kladdet. Ja du las riktig, under skoene var det store klumper med snø/is. Måtte stoppe opp å pirke det løs. I grunnen ganske morsomt.
Totalt ble det gode 13 kilometer med mimring. En av de bedre løpeturene, løp uten å bry meg om farten. Det viktigste var å løpe, absorbere alle minnene og kjenne at jeg koste meg. Klokka var selvsagt med på tur, men det var vel så mye for å se hvor langt jeg løp.

Det er på slike turer at jeg blir minnet på hvor deilig det er å løpe. 5x6 min intervalle to dager senere opplevdes som noe helt annet, tro meg. Men det er heldig vis en annen historie;)

Nød lærer naken kvinne å...

...spinne! Eller nød lærer småskadet løper å sykle. Selv om jeg ikke er noe tilhenger av ergometersykkel har jeg nå to ganger på tre dager gitt meg i kast med denne doningen. Årsaken til denne noe under gjennomsnittlige entusiasmen for sykkel er nok sammensatt. Som liten lærte jeg tidlig å sykle. En rød vakker sak med sorte hjul og kurv. Den tok meg der jeg ville, ville jeg til venninner tok den meg dit, når det var farmor og potensielle ispenger som lokket tok den meg dit. Som jeg vokste til ble denne byttet ut i en orange, en rosa, en hvit, en lilla, en ny orange helt frem til den røde og sølvfargede som står i garagen nå. Som dere ser mange ulike varianter, det de alle hadde til felles var dette: Transport! Alt fra ispenger, til "jakte" på gutter, sykle å levere i barnehagen etc. Transport. Så for meg har sykkel alltid vært et middel for å komme fra a til b. Det har dermed heller aldri fått meg til å oppleve noe som helst form for rekreasjon. Rekreasjon er det som innerst inne driver meg til å løpe. Det å kunne få en liten pause fra hverdagen, det å oppleve de små tingene langs veikanten, ved vannet eller i skogen. Uendeligheter av små hverdagsskatter. Skal ikke glorifiserer dette opp i skyene, det er relativt lite skatter på min vei i forbindelse med ei tøff intervalløkt. Da er det nok gleden som kommer over å ha klart det som driver meg fremover. Men nå altså har den nakne  lært seg å spinne.

Dagens utsikt i 50 minutter.

Som dere sikkert husker har jeg en liten betennelse jeg sloss mot i det ene benet. Tre dager uten noen form for løping. Kun ro, tå hev og rulling av fot på en frossen brusflaske. Foten er i bedring, tå hev utføres i alle tenkelige og utenkelige situasjoner mens brusflasken de siste to kveldene har vært i fryseren.
I dag var det den stor dagen. Var jeg god i foten? Tanken var 8 km i rolig fart. Etter 1 km var det ikke noe god følelse som kom fra foten, heller tvert imot. Så da tok jeg til fornuft og stoppet. Dette er jeg stolt av, er nok alt for flink til å presse meg. Skal liksom klare det uansett! Men altså ikke i dag i, i dag hørte jeg etter. Stoppet og satt meg på sykkelen, og der satt jeg å trødde. 50 minutter alt i alt. Det positive var at jeg fikk blodpumpen til å gå. Humøret var faktisk ikke på bånn heller, selv om transportmiddelet ikke klarte å frakte meg en eneste millimeter. Humøret steg nok i takt med stigende puls og god musikk. Et helt greit alternativ frem til foten er på banen igjen, men ikke lenger heller;)

Da venter nemlig disse på meg!

Super motivasjon for å bli bra! Å for å bli bra må jeg være flink å lytte til kroppen og vise hensyn, selv om det gjerne innebærer ennå noen sykkeløkter. Det er jo tross alt bedre enn ingenting!

Utvidelse av vokabularet!

Det å løpe har økt mitt vokabular mer enn en gang. Jeg har lært om forfot løping, pulssoner, hastigheter, dropp på joggeskoene, hvilke pulsbelter som er best, hvilke tights som er de beste, næringsdrikker og ennå mye mer. Har til og med smakt på ordet runners knee, det var ikke noe moro ord å lære seg.
Som dere kanskje aner har jeg lært meg et nytt ord i dag. Det er "plantarfascitt". Dette ordet viste jeg ikke noe om før det ble høyaktuelt i dag.

Å slik ser det ut!

Etter jeg hadde vært ute å løpt på søndag gikk jeg som vanlig i badekaret for å slappe av. Godt varmt skum bad, beste luksusen på jord. 

Når jeg etterhvert kom meg ut av denne luksusen kjente jeg at jeg hadde en ubehagelig fornemmelse under begge føttene. Tenkte ikke noe mer på det enn at jeg ga skylden til de skoene jeg hadde løpt med. Viste de sang på siste verset og at det nok var på tide å komme seg over på noen nye. Mandag var ikke beina blitt noe videre fornøyde, litt bedre men ikke gode nok. Så trening mens jentene var på isen skjedde i form av sosialt samvær med andre ventende voksne. Ikke det verste det, men det blir lite kilometer i skoene av det. Hovedsaken til at jeg sto over løpeturen var den at tirsdag er fast intervall dag med GTI, og den ville jeg ikke miste. Natt til tirsdag gjorde underverker! Ingen vonde føtter på denne jenta, intervall økten var reddet:-)

Kjente ingenting på oppvarmingen. Første runden gikk bra, litt for stor fart, men likevel greit. De neste rundene gikk forsåvidt også bra, slet litt med å klare å ro farten men det kom seg. På den åttende runden kom det, og det med renter. Kom meg rundt, men kjente det kan du si. Venstre foten var alt annet en glad. En av de andre løperne lurte på om det gikk bra. "Jo jeg klarte å holde nok igjen denne siste runden, men jeg har vondt under foten nå. Klarer nok de to siste også håper jeg". Og det var nå mitt vokabular ble utvidet. " Du må ikke løpe mer, det er nok i fascitten det trøbbler seg. Hjem å hold deg i ro noen dager så du ikke ødelegger hele sesongen". 

.........

Jeg sto nok der som et stort spørsmål, men fant ut at det nok var best å høre på han og avslutte. De to kilometerne tilbake til bilen var lange... Foten var ennå vondere, jeg klarte ikke å løpe til og med å gå var vondt. Å så manglet jeg to runder på  intervall økten. Følte det sto sint dame over hele meg der jeg haltende travte hjemover. 

Vel hjemme var det frem med google og begynne å lete etter denne "fascitten", eller som jeg kom frem til, etter noen mislykkede søk, plantarfascitt. Symptomer og det hele stemmer med min fot. Så da blir det ro i noen dager fremover. 

Å som flere sider påpekte var gode sko en viktig forebyggende nøkkel. 

Så da må jeg vel krype til korset å bytte ut de lakserøde vennene mine.... Men jeg finner meg nok noen nye  venner tenker jeg. 

:-)

Fra kaldt til våt i vest.

Ennå en uke lengre kommet inn i det nye året. Her på vestsiden av landet har vi gått fra kaldt og klart drømmevær til det vi kjenner best. Noen få pluss grade, vind og uendelige mengder vann ovenfra. Lysten til å løpe idag var ikke overveldende, men noe må det ha vært. Kom meg ut før det var mørkt og etter et par kilometer var lysten virkelig kommet. Det var den dere sone 3 som skulle gjennomføres. Vann, vind og sluch på bakken medførte at første del av turen gikk i relativt sakt, hjemveien ble bedre. Vind i ryggen og nok regn til å få litt mindre sluch:-). Den dere blandingen av litt grov snø og vann er både kald og glatt.
Klokka viste grei puls og slutttiden ble også akseptabel. Så alt i alt godt fornøyd med dagen. Det at jeg hadde fått litt ny musikk på ørene gjode også at turen ble litt ekstra kjekk. ( men noen av sangene fikk beina til å fly litt fortere enn planlagt)
Den siste uken har jeg latt telefonen ligge hjemme til fordel for en rosa søt liten dings til å ha musikk på ( nye lettere enn telefonen) Det jeg har oppdaget med dette er at, nå som jeg ikke har Endomondo som forteller meg farten hver kilometer, klarer jeg å være mer fokusert puls og ikke fart. Spesielt på langturer er dette utrolig godt. Sone 3 blir dermed mye lettere å kontrollere samt at jeg klarer bedre å kjenne etter hvordan kroppen jobber! Ulempen er jo at det blir lite bilder av turene.

Ikke like flott som løpeutsikte, men dette var vel egentlig den jeg så vel så mye på;-)

I uken som har gått har jeg også fått løpt mens jentene har vært på trening. Føler meg supereffektiv de dagene jeg gjør det. Ishallen er heller ikke så kald når man løper som når man sitter på tribunen. Tirsdag har denne uken også gått med på langintervall med løperene i GTI. Det er utrolig kjekt, felles interesse og utrolig motiverende. Så motiverende at jeg gleder meg til å løpe intervaller til uken!

Denne uken tikket jeg inn 36 kilometer fordelt på to korte rolige økter (sone2), en langintervall økt opp mot terskel og en langtur i komfortsone (sone 3)

Snart ny uke med nye muligheter, jeg gleder meg!

En innholdsrik uke, uke 3

Da var denne uken også snart over. Det har vært en travel uke fra morgen til kveld. Denne bloggen handler jo mye om løping, og litt om alt annet. Alt det andre er vel det som ofte tar mest av tiden. Når man har tre barn er man nemlig ikke arbeidsledig på ettermiddagene. Største parten av ettermiddagene tilbringer jeg nemlig i ishallen sammen med våre to jenter. De er ivrige kunstløpere begge to, og selvsagt har de ikke parallelle treningstider. Det er pappaen i huset som tar seg av eldstemann som spiller fotball.

Så med denne kabalen er multi tasking blitt et viktig begrep.  Tidligere har jeg snørt på meg joggisene etter at vi har vært i ishallen, det har blitt sene kveldsturer og lite tid til andre sysler.
En annen tribunesliter og jeg har lenge syslet med tanken på å trene mens jentene er på isen. Sist mandag satt vi handling til ordene. Så fort jentene var kommet seg på plass satte vi i gang. Hun på ergometer sykkel og jeg på ytre ytre bane. (banen som går på utsiden av ytre lengde løps bane) Det var helt ideelt. Ikke var det glatt, ikke var det kaldt og ikke var det bakker. Det var flat flott asfalt. For meg ble det lav fart i 45 minutter.  GPS en på klokken fikk selvsagt ikke kontakt, og det å telle runder glemte jeg, så jeg haddeikke peiling på hvor langt det ble. Det eneste jeg viste var at det skulle gjentas. Som sagt så gjort. Etter tirsdagens fellestrening og innføring i intervaller lagde jeg meg en egenkomponert fartslek økt på fredag. Tre rolige runder så en kjapp og en rolig. Gjentok dette fem ganger. Kjempe gøy var det faktisk! Denne gangen var jeg blitt litt klokere og hadde funnet "lap" knappen på klokka:-)
Og når jeg sier klokka så er det en ny følgesvenn. Polar og jeg fant ikke helt ut av det. Han flyttet inn på finn.no og fant seg fort en ny venn som verdsatt hans verdier litt mer en meg. Selv fant jeg også en ny venn, Garmin forerunner 610. Ser at vi to kan bli virkelig gode venner:-)

I dag var det dags for ukens litt lange tur. Den gikk i et flott solskinn og - 6 grader. Kunnskapen til å bruke klokken øker og det blir stadig oppdaget nye ferdigheter. Her ser dere oversikt over kilometerene og pulsen. Snitt på 170 er for meg det jeg jobbet for. 170 er nemlig sone 3!

Etter endt tur var det å komme seg i dusjen og hive seg i bilen. Eldste jentemor skulle på håndball turnering. Her ble jeg nok forvandlet til en av de overivrige mammaene på tribunen. Det er jo så kjekt, å ekstra kjekt når de får mål( selv om vi ikke skal telle mål)

Og tilslutt det viktigste, premieutdeling!

2013 - nytt år, nye gleder.

Se det, nå var 2013 allerede godt i gang. Det nye året er feiret, julepynt og tre er borte, jeg har lest som en hest i to uker og endelig er en til eksamen innlevert. Det har vært travle dager, sene kvelder og en viss grad eksamensnerver. Endelig føler jeg hodet er kommet ut av et vakum og virker slik det pleier. Det jeg registrerer er at jeg trass i denne vakumperioden likevel har klart å få tikket inn noen kilometer på joggeskoene. Å det syntes jeg har vært deilig, å kunne få noen gode turer opp av bøkene og ut i frisk luft.

2013 er det året jeg skal prøve å nå neste mål, nemlig å klare å fullføre et maraton. Har i høst lett og lest og grublet over hvordan jeg skal gripe dette målet ann. For det er en real jungel av ulike treningsprogrammer, anbefalinger, kloke erfaringer og ennå litt til. Valget har dalt ned på vår alles Grete. Treningsboka til kondis har en flott oversiktlig og lettfattelig presentasjon av hennes opplegg. Satser på program for tre dager i uka, ser på dette som et minimum. Vet at noen uker er travlere enn andre og da er det ikke realistisk at jeg klarer fem økter. De ukene jeg har litt mer tid satser jeg på å legge inn minst en rolig langtur ekstra.
Tidsmålene kommer nok litt klarere frem i løpet av våren, så vi får se.

Selv om året er godt i gang og man går mot lysere tider, er det fremdeles veldig mørkt om kveldene. Dette er min siste nyinnkjøping. En riktig så jentete refleks vest! Bakgrunnen for dette var nok at det var på tide å la barna ha sine i fred og gå til anskaffelse av sin egen. Tirsdag var jeg for første gang med på fellestrening med GTI Stavanger, en fantastisk flott gjeng med stor interesse for løping. De fremmøtte var alle godt merket med flotte refleksvester i diverse varianter, mens jeg kom med eldstemanns polaren o pyrets vest. Det var for såvidt ikke der verst, men når jeg er merket med guttenavn og 1 trinn følte jeg meg litt liten;-) Så derfor var en søt rosa sak, uten barnenavn og klassetrinn, løsning på dette. Så nå bare gleder jeg meg til å ut å lufte den lille rosa saken min!