Ennå litt nærmere...

Nå har mannbrann, konepone og de tre skrikerungene, også kalt familien kaOs, vært på ferie.

Ferien i år innehold store porsjoner av Norge. Vi har opplevd bilreisen fra sørvestlandet til Nordland og videre til Østlandet for så å reise til Sørlandet og tilbake til Sørvestlandet. All denne forflyttningen har ikke vært til hinder for å klare å gjenomføre planlagt trening. Det har vært svært varrierende løpskulliser.
I Nord løpe jeg i gråvær, men likevel lyst uansett når jeg måtte komme på å snøre på meg skoene. Naturen bar preg av spektakulære fjell og en flott elv.


Tur innover i dalen. Fantastisk fjell helt i horrisonten, mangler bare noe sol;) 



Dette var barnas drøm, om kveldene ble elva brukt til diverse prosjekter.



Når dagene i nord var over bar det sørover og østover med familien. Neste stoppested var Oslo. Her skulle vi være turister med store bokstaver. Det var slott som skulle beskues, museer som skulle besøkes og parker som skulle lunches i. Det artigste var at det var de tre skrikerungene som var sjef over atraksjonene, og det var de som hadde valgt ut besøksmål. I rettferdighetens navn bør de vel ikke kalles for skrikerunger lengre, de er nok blitt litt mer voksne (7-9-11 år) Det som sto på programmet var Holmenkollen, Slottet, Stortinget, Norsk teknisk museum, Naturhistoriskmuseum, Kon tiki museet, Vigelandsparken og SofienBergparken og sist men ikke minst kjøre t-bane!

Noen ganger føles det slik:)

Utforskning på teknisk museum.

Det ble også tid til litt trening i Oslo. Her var det noen helt andre kulliser enn hva som hadde vært. Her var det tredemølle på Elexia;Ullevål stadion som fikk besøk. Jeg er ikke noen dreven mølleløper, men fikk det nå til. Å løpe 1000m intervaller var slettes ikke dumt  (faktisk så greit at jeg vurderer å kjøpe gjeste time her hjemme når det er det som står på programmet). Det jeg likevel lært var at etter 1 time på manuell innstilling stopper møllen, og det var midt i siste draget!!!!

Utsikt fra mitt liv som hamster.

Etter mange opplevelser i storbyen satte familien kaOs nesen sørover:) På hytta skulle de siste 10 dager tilbringes. Og tror du ikke solen også hadde lagt turen sørover, og til samme plass som oss. Snakk om flaks. Dagene ble brukt til bading, soling, rekespising, båtturer og ikke minst løping. Ute. Siden vi ikke har innlagt vann på hytta passet det godt å ta den 14 km lange turen hjem til mine foreldre for å låne ferskvann og såpe. Trening og dusj i ett! Etter dusjen ble håret blåst tørt i båten tilbake til hytten. (Flokete, men tørt)

En stor seier var å klare å gjennomføre langturene på 25 km i 27 grader (i skyggen) og sol. Ikke noe jeg har vært vant til. Det var tungt. At ruta jeg hadde valgt med var en berg og dalbane hjalp heller ikke på, måtte gå i oppoverbakkene for å klare å holde sånn noenlunde normal puls. Trass i dette var det en fantstisk tur, nydelige omgivelser og en fantstisk utsikt, samt tilegning av litt ny kunskap. Caps står på innkjøpslisten, bare energidrikk er for lite og energibar er lurt å ta med seg, selv om du ikke finner den gode smaken en pleier å ha.

Her er jeg kommet ca halveis.

Så alt i alt en super ferie med familien kaOs. Mye kos, mye opplevelser og trening som planlagt.

Ennå litt mer klar for årets utfordring.

Fortsatt en strålende sommer til dere alle.

1:56:10

Jeg klarte det, jeg klarte det! Kom under 2 timer på mitt første halvmaraton! Er uendelig stolt.
Værgudene var virkelig på arrangørenes siden. Lett sol, laber vind og ca 10 grader(tror jeg). Jeg liker ikke henge rundt på slike startområder forlenge, er dessverre utstyrt med litt i overkant prestasjons nerver. Kom 12 minutter før løpet startet. Fikk ikke med meg så mye av informasjonen, men så etterhvert en ballong der det sto 1:59. Tenkte det var best å plassere meg bak den. Som tenkt så gjort.. Ikke så fælt lenge etter gikk starten og man begynte å bevege seg så smått. Tok nok litt vel hardt i de første kilometerene, etter 15 var jeg svært sliten og tiden begynte å dra noe ut. Klarte likevel å dra meg selv fremover trass i mange og lange bakker i siste del av løypa. Den siste kilometeren gikk som antatt, på ren vilje og stahet! (det kan noen ganger ha sine fordeler)

Følelsen å komme over målstreken var fantastisk! Fikk ikke den offisielle tiden før ett jeg var kommet vel hjem. 1:56:10
Klarer jeg å slå den? Eventuelt når skal det bli? Har foreløpig ikke noen konkrete planer, men det kommer nok. Nå skal jeg slappe litt av, men er på ann igjen til tirsdag:-)

God løpetid til dere alle!