Utvidelse av vokabularet!

Det å løpe har økt mitt vokabular mer enn en gang. Jeg har lært om forfot løping, pulssoner, hastigheter, dropp på joggeskoene, hvilke pulsbelter som er best, hvilke tights som er de beste, næringsdrikker og ennå mye mer. Har til og med smakt på ordet runners knee, det var ikke noe moro ord å lære seg.
Som dere kanskje aner har jeg lært meg et nytt ord i dag. Det er "plantarfascitt". Dette ordet viste jeg ikke noe om før det ble høyaktuelt i dag.

Å slik ser det ut!

Etter jeg hadde vært ute å løpt på søndag gikk jeg som vanlig i badekaret for å slappe av. Godt varmt skum bad, beste luksusen på jord. 

Når jeg etterhvert kom meg ut av denne luksusen kjente jeg at jeg hadde en ubehagelig fornemmelse under begge føttene. Tenkte ikke noe mer på det enn at jeg ga skylden til de skoene jeg hadde løpt med. Viste de sang på siste verset og at det nok var på tide å komme seg over på noen nye. Mandag var ikke beina blitt noe videre fornøyde, litt bedre men ikke gode nok. Så trening mens jentene var på isen skjedde i form av sosialt samvær med andre ventende voksne. Ikke det verste det, men det blir lite kilometer i skoene av det. Hovedsaken til at jeg sto over løpeturen var den at tirsdag er fast intervall dag med GTI, og den ville jeg ikke miste. Natt til tirsdag gjorde underverker! Ingen vonde føtter på denne jenta, intervall økten var reddet:-)

Kjente ingenting på oppvarmingen. Første runden gikk bra, litt for stor fart, men likevel greit. De neste rundene gikk forsåvidt også bra, slet litt med å klare å ro farten men det kom seg. På den åttende runden kom det, og det med renter. Kom meg rundt, men kjente det kan du si. Venstre foten var alt annet en glad. En av de andre løperne lurte på om det gikk bra. "Jo jeg klarte å holde nok igjen denne siste runden, men jeg har vondt under foten nå. Klarer nok de to siste også håper jeg". Og det var nå mitt vokabular ble utvidet. " Du må ikke løpe mer, det er nok i fascitten det trøbbler seg. Hjem å hold deg i ro noen dager så du ikke ødelegger hele sesongen". 

.........

Jeg sto nok der som et stort spørsmål, men fant ut at det nok var best å høre på han og avslutte. De to kilometerne tilbake til bilen var lange... Foten var ennå vondere, jeg klarte ikke å løpe til og med å gå var vondt. Å så manglet jeg to runder på  intervall økten. Følte det sto sint dame over hele meg der jeg haltende travte hjemover. 

Vel hjemme var det frem med google og begynne å lete etter denne "fascitten", eller som jeg kom frem til, etter noen mislykkede søk, plantarfascitt. Symptomer og det hele stemmer med min fot. Så da blir det ro i noen dager fremover. 

Å som flere sider påpekte var gode sko en viktig forebyggende nøkkel. 

Så da må jeg vel krype til korset å bytte ut de lakserøde vennene mine.... Men jeg finner meg nok noen nye  venner tenker jeg. 

:-)

Fra kaldt til våt i vest.

Ennå en uke lengre kommet inn i det nye året. Her på vestsiden av landet har vi gått fra kaldt og klart drømmevær til det vi kjenner best. Noen få pluss grade, vind og uendelige mengder vann ovenfra. Lysten til å løpe idag var ikke overveldende, men noe må det ha vært. Kom meg ut før det var mørkt og etter et par kilometer var lysten virkelig kommet. Det var den dere sone 3 som skulle gjennomføres. Vann, vind og sluch på bakken medførte at første del av turen gikk i relativt sakt, hjemveien ble bedre. Vind i ryggen og nok regn til å få litt mindre sluch:-). Den dere blandingen av litt grov snø og vann er både kald og glatt.
Klokka viste grei puls og slutttiden ble også akseptabel. Så alt i alt godt fornøyd med dagen. Det at jeg hadde fått litt ny musikk på ørene gjode også at turen ble litt ekstra kjekk. ( men noen av sangene fikk beina til å fly litt fortere enn planlagt)
Den siste uken har jeg latt telefonen ligge hjemme til fordel for en rosa søt liten dings til å ha musikk på ( nye lettere enn telefonen) Det jeg har oppdaget med dette er at, nå som jeg ikke har Endomondo som forteller meg farten hver kilometer, klarer jeg å være mer fokusert puls og ikke fart. Spesielt på langturer er dette utrolig godt. Sone 3 blir dermed mye lettere å kontrollere samt at jeg klarer bedre å kjenne etter hvordan kroppen jobber! Ulempen er jo at det blir lite bilder av turene.

Ikke like flott som løpeutsikte, men dette var vel egentlig den jeg så vel så mye på;-)

I uken som har gått har jeg også fått løpt mens jentene har vært på trening. Føler meg supereffektiv de dagene jeg gjør det. Ishallen er heller ikke så kald når man løper som når man sitter på tribunen. Tirsdag har denne uken også gått med på langintervall med løperene i GTI. Det er utrolig kjekt, felles interesse og utrolig motiverende. Så motiverende at jeg gleder meg til å løpe intervaller til uken!

Denne uken tikket jeg inn 36 kilometer fordelt på to korte rolige økter (sone2), en langintervall økt opp mot terskel og en langtur i komfortsone (sone 3)

Snart ny uke med nye muligheter, jeg gleder meg!

En innholdsrik uke, uke 3

Da var denne uken også snart over. Det har vært en travel uke fra morgen til kveld. Denne bloggen handler jo mye om løping, og litt om alt annet. Alt det andre er vel det som ofte tar mest av tiden. Når man har tre barn er man nemlig ikke arbeidsledig på ettermiddagene. Største parten av ettermiddagene tilbringer jeg nemlig i ishallen sammen med våre to jenter. De er ivrige kunstløpere begge to, og selvsagt har de ikke parallelle treningstider. Det er pappaen i huset som tar seg av eldstemann som spiller fotball.

Så med denne kabalen er multi tasking blitt et viktig begrep.  Tidligere har jeg snørt på meg joggisene etter at vi har vært i ishallen, det har blitt sene kveldsturer og lite tid til andre sysler.
En annen tribunesliter og jeg har lenge syslet med tanken på å trene mens jentene er på isen. Sist mandag satt vi handling til ordene. Så fort jentene var kommet seg på plass satte vi i gang. Hun på ergometer sykkel og jeg på ytre ytre bane. (banen som går på utsiden av ytre lengde løps bane) Det var helt ideelt. Ikke var det glatt, ikke var det kaldt og ikke var det bakker. Det var flat flott asfalt. For meg ble det lav fart i 45 minutter.  GPS en på klokken fikk selvsagt ikke kontakt, og det å telle runder glemte jeg, så jeg haddeikke peiling på hvor langt det ble. Det eneste jeg viste var at det skulle gjentas. Som sagt så gjort. Etter tirsdagens fellestrening og innføring i intervaller lagde jeg meg en egenkomponert fartslek økt på fredag. Tre rolige runder så en kjapp og en rolig. Gjentok dette fem ganger. Kjempe gøy var det faktisk! Denne gangen var jeg blitt litt klokere og hadde funnet "lap" knappen på klokka:-)
Og når jeg sier klokka så er det en ny følgesvenn. Polar og jeg fant ikke helt ut av det. Han flyttet inn på finn.no og fant seg fort en ny venn som verdsatt hans verdier litt mer en meg. Selv fant jeg også en ny venn, Garmin forerunner 610. Ser at vi to kan bli virkelig gode venner:-)

I dag var det dags for ukens litt lange tur. Den gikk i et flott solskinn og - 6 grader. Kunnskapen til å bruke klokken øker og det blir stadig oppdaget nye ferdigheter. Her ser dere oversikt over kilometerene og pulsen. Snitt på 170 er for meg det jeg jobbet for. 170 er nemlig sone 3!

Etter endt tur var det å komme seg i dusjen og hive seg i bilen. Eldste jentemor skulle på håndball turnering. Her ble jeg nok forvandlet til en av de overivrige mammaene på tribunen. Det er jo så kjekt, å ekstra kjekt når de får mål( selv om vi ikke skal telle mål)

Og tilslutt det viktigste, premieutdeling!

2013 - nytt år, nye gleder.

Se det, nå var 2013 allerede godt i gang. Det nye året er feiret, julepynt og tre er borte, jeg har lest som en hest i to uker og endelig er en til eksamen innlevert. Det har vært travle dager, sene kvelder og en viss grad eksamensnerver. Endelig føler jeg hodet er kommet ut av et vakum og virker slik det pleier. Det jeg registrerer er at jeg trass i denne vakumperioden likevel har klart å få tikket inn noen kilometer på joggeskoene. Å det syntes jeg har vært deilig, å kunne få noen gode turer opp av bøkene og ut i frisk luft.

2013 er det året jeg skal prøve å nå neste mål, nemlig å klare å fullføre et maraton. Har i høst lett og lest og grublet over hvordan jeg skal gripe dette målet ann. For det er en real jungel av ulike treningsprogrammer, anbefalinger, kloke erfaringer og ennå litt til. Valget har dalt ned på vår alles Grete. Treningsboka til kondis har en flott oversiktlig og lettfattelig presentasjon av hennes opplegg. Satser på program for tre dager i uka, ser på dette som et minimum. Vet at noen uker er travlere enn andre og da er det ikke realistisk at jeg klarer fem økter. De ukene jeg har litt mer tid satser jeg på å legge inn minst en rolig langtur ekstra.
Tidsmålene kommer nok litt klarere frem i løpet av våren, så vi får se.

Selv om året er godt i gang og man går mot lysere tider, er det fremdeles veldig mørkt om kveldene. Dette er min siste nyinnkjøping. En riktig så jentete refleks vest! Bakgrunnen for dette var nok at det var på tide å la barna ha sine i fred og gå til anskaffelse av sin egen. Tirsdag var jeg for første gang med på fellestrening med GTI Stavanger, en fantastisk flott gjeng med stor interesse for løping. De fremmøtte var alle godt merket med flotte refleksvester i diverse varianter, mens jeg kom med eldstemanns polaren o pyrets vest. Det var for såvidt ikke der verst, men når jeg er merket med guttenavn og 1 trinn følte jeg meg litt liten;-) Så derfor var en søt rosa sak, uten barnenavn og klassetrinn, løsning på dette. Så nå bare gleder jeg meg til å ut å lufte den lille rosa saken min!