Ennå litt nærmere...

Nå har mannbrann, konepone og de tre skrikerungene, også kalt familien kaOs, vært på ferie.

Ferien i år innehold store porsjoner av Norge. Vi har opplevd bilreisen fra sørvestlandet til Nordland og videre til Østlandet for så å reise til Sørlandet og tilbake til Sørvestlandet. All denne forflyttningen har ikke vært til hinder for å klare å gjenomføre planlagt trening. Det har vært svært varrierende løpskulliser.
I Nord løpe jeg i gråvær, men likevel lyst uansett når jeg måtte komme på å snøre på meg skoene. Naturen bar preg av spektakulære fjell og en flott elv.


Tur innover i dalen. Fantastisk fjell helt i horrisonten, mangler bare noe sol;) 



Dette var barnas drøm, om kveldene ble elva brukt til diverse prosjekter.



Når dagene i nord var over bar det sørover og østover med familien. Neste stoppested var Oslo. Her skulle vi være turister med store bokstaver. Det var slott som skulle beskues, museer som skulle besøkes og parker som skulle lunches i. Det artigste var at det var de tre skrikerungene som var sjef over atraksjonene, og det var de som hadde valgt ut besøksmål. I rettferdighetens navn bør de vel ikke kalles for skrikerunger lengre, de er nok blitt litt mer voksne (7-9-11 år) Det som sto på programmet var Holmenkollen, Slottet, Stortinget, Norsk teknisk museum, Naturhistoriskmuseum, Kon tiki museet, Vigelandsparken og SofienBergparken og sist men ikke minst kjøre t-bane!

Noen ganger føles det slik:)

Utforskning på teknisk museum.

Det ble også tid til litt trening i Oslo. Her var det noen helt andre kulliser enn hva som hadde vært. Her var det tredemølle på Elexia;Ullevål stadion som fikk besøk. Jeg er ikke noen dreven mølleløper, men fikk det nå til. Å løpe 1000m intervaller var slettes ikke dumt  (faktisk så greit at jeg vurderer å kjøpe gjeste time her hjemme når det er det som står på programmet). Det jeg likevel lært var at etter 1 time på manuell innstilling stopper møllen, og det var midt i siste draget!!!!

Utsikt fra mitt liv som hamster.

Etter mange opplevelser i storbyen satte familien kaOs nesen sørover:) På hytta skulle de siste 10 dager tilbringes. Og tror du ikke solen også hadde lagt turen sørover, og til samme plass som oss. Snakk om flaks. Dagene ble brukt til bading, soling, rekespising, båtturer og ikke minst løping. Ute. Siden vi ikke har innlagt vann på hytta passet det godt å ta den 14 km lange turen hjem til mine foreldre for å låne ferskvann og såpe. Trening og dusj i ett! Etter dusjen ble håret blåst tørt i båten tilbake til hytten. (Flokete, men tørt)

En stor seier var å klare å gjennomføre langturene på 25 km i 27 grader (i skyggen) og sol. Ikke noe jeg har vært vant til. Det var tungt. At ruta jeg hadde valgt med var en berg og dalbane hjalp heller ikke på, måtte gå i oppoverbakkene for å klare å holde sånn noenlunde normal puls. Trass i dette var det en fantstisk tur, nydelige omgivelser og en fantstisk utsikt, samt tilegning av litt ny kunskap. Caps står på innkjøpslisten, bare energidrikk er for lite og energibar er lurt å ta med seg, selv om du ikke finner den gode smaken en pleier å ha.

Her er jeg kommet ca halveis.

Så alt i alt en super ferie med familien kaOs. Mye kos, mye opplevelser og trening som planlagt.

Ennå litt mer klar for årets utfordring.

Fortsatt en strålende sommer til dere alle.

Romjulsfri.

Som mangeårig turnusarbeider som nå jobber dagtid, setter jeg uendelig stor pris på fri. Selv om dette er femte året jeg har fri, er det like kjærkommet. Dagene går med til lesing, avslapping, samvær med familie og venner  og en god dose løping.
I hverdagen er tiden stort sett knapp, med full jobb, skole utenom, hus og hjem, tre barn som skal kjøre hit og dit og mor som vil løpe, ja da sier det seg vel selv. Men det går overraskende greit. Tror nok det at jeg setter av tid til meg selv er noe av hovednøkkelen for å få hverdaghjulene til å rulle rundt.

Fra gårsdagens tur til Bråsteinsvannet

Men nå over til det å ha fri i romjulen. Det er like deilig som tidligere. Denne julen har jeg jo fått meg noen nye dingser som jeg holder på å bli kjent med. Vi er på vei til å bli bedre venner. Å kunne følge med på både fart og puls mens man løper er veldig greit. Det er motiverende og ikke minst veiledende. Den veiledingen er nok ikke alltid helt grei. Er nok et utpreget sta-beist som ofte vel best selv(tror jeg). Disse dingsene og tilhørende nettside bekrefter det faktum jeg ikke liker å innse. Nemlig at jeg trener med for høy puls. Ligger største delen av tiden i sone 4 (olympiatoppens), dette er på normale turer på ca 1 mil. Det er nok noe psykisk med det å holde tiden på ca 5:30, det er det jeg liker. Dersom jeg kommer ennå lavere blir jeg overmotivert og løper gjerne ennå fortere..... Tålmodighet, tålmodighet...... Så i morgen tidlig er planen at denne tålmodigheten skal testes ut. 15 km med sone 3 trening er målet. Og siden jeg er så sta, skal jeg klare det!

Etter endt løping i morgen setter hele familien (ka)os seg i bilen å reiser på hytten. Der blir det nyttårsfeiring. Det er egentlig en sommerhytte på sjøen, men det stopper ikke oss. Alltid like godt å komme seg dit, sommer som vinter.

Utsikt en deilig sommerdag

De beste ønsker for det nye året - 2013

En god søndag.

Da var man kommet til søndag. Kvelden i går ble tilbrakt med penkjolen på sammen med et høyt glass med rødt i! En utrolig kjek kveld i gode venners selskap. Det ble lang ut i de små nattetimer før hodet lå på puten. Dagen i dag har nok godt på noe halv maskin, men det er noen ganger deilig det også. Fyr i peisen, pannekaker til lunch og beina på bordet og tankene på fri drift......

Når klokken begynte å komme opp mot middagstid våknet joggeskoene til live. Var nok ikke spesielt vanskelig å overtale. På med løpeklær og de lakserøde joggisene. Hadde lagt en plan på 10 kilometer i kosetempo. Kneet trenger fremdeles litt tender love and care, mens joggeskoene trengte en noenlunde luftetur. Kompromiløsningen virket supert! Farten lå på 5:30 km/t ganske jevnt, underlaget var både grus og asfalt. Helt suverent. Kjente jeg hadde mer å gi, men klarte å holde igjen hele veien. Tok meg tid til å stoppe underveis å ta bilder. Hadde energi til å konsentrere meg om å prøve å forbedre løpeteknikken (selger på byens løplabbet hadde masse tips for å få inn riktigere teknikk) Det ble en virkelig deilig kosetur.

Vel hjemme var det rett i dusjen, for middagen var snart ferdig. Det er alltid deilig å kunne sette seg ned å få maten servert. Heldige meg!