2013 - nytt år, nye gleder.

Se det, nå var 2013 allerede godt i gang. Det nye året er feiret, julepynt og tre er borte, jeg har lest som en hest i to uker og endelig er en til eksamen innlevert. Det har vært travle dager, sene kvelder og en viss grad eksamensnerver. Endelig føler jeg hodet er kommet ut av et vakum og virker slik det pleier. Det jeg registrerer er at jeg trass i denne vakumperioden likevel har klart å få tikket inn noen kilometer på joggeskoene. Å det syntes jeg har vært deilig, å kunne få noen gode turer opp av bøkene og ut i frisk luft.

2013 er det året jeg skal prøve å nå neste mål, nemlig å klare å fullføre et maraton. Har i høst lett og lest og grublet over hvordan jeg skal gripe dette målet ann. For det er en real jungel av ulike treningsprogrammer, anbefalinger, kloke erfaringer og ennå litt til. Valget har dalt ned på vår alles Grete. Treningsboka til kondis har en flott oversiktlig og lettfattelig presentasjon av hennes opplegg. Satser på program for tre dager i uka, ser på dette som et minimum. Vet at noen uker er travlere enn andre og da er det ikke realistisk at jeg klarer fem økter. De ukene jeg har litt mer tid satser jeg på å legge inn minst en rolig langtur ekstra.
Tidsmålene kommer nok litt klarere frem i løpet av våren, så vi får se.

Selv om året er godt i gang og man går mot lysere tider, er det fremdeles veldig mørkt om kveldene. Dette er min siste nyinnkjøping. En riktig så jentete refleks vest! Bakgrunnen for dette var nok at det var på tide å la barna ha sine i fred og gå til anskaffelse av sin egen. Tirsdag var jeg for første gang med på fellestrening med GTI Stavanger, en fantastisk flott gjeng med stor interesse for løping. De fremmøtte var alle godt merket med flotte refleksvester i diverse varianter, mens jeg kom med eldstemanns polaren o pyrets vest. Det var for såvidt ikke der verst, men når jeg er merket med guttenavn og 1 trinn følte jeg meg litt liten;-) Så derfor var en søt rosa sak, uten barnenavn og klassetrinn, løsning på dette. Så nå bare gleder jeg meg til å ut å lufte den lille rosa saken min!

Hvorfor denne bloggen?

Har de siste dagene tenkt mer og mer på hva som er formålet med denne bloggen. Hvorfor deler jeg mine daglige sysler med andre? Hva er det jeg egentlig vil formidle?

Dersom jeg spoler tilbake til begynnelsen startet dette egentlig som en liten utprøving. Jeg har som kjent tre små engeler. Nå er har jeg observert den siste tid at disse små engelene begynner å bli litt mindre små og litt mer store. De begynner å oppdage nye saker og nye ting. Har alltid sagt at jeg ikke skal være en slik mamma som ikke skjønner hva barna mine driver med. "Slik var det ikke når jeg var på deres alder" skulle aldri bli en sovepute for meg.
En i nær familie skrev for en tid tilbake en blogg, da var i denne forbindelse at jeg kjente soveputen begynte å komme snikende. Hva var egentlig dette bloggergreiene. Jeg kjente ikke til det, jeg var usikker. Når jeg spurte min noe snusfornuftige datter, kunne hun fortelle meg at det var når noen skrev på nettet om seg selv eller noe de likte. Altså det var på tide å finne ut av dette blogg greiene.
Som sagt så gjort. Laget en side som egentlig skulle handle om de vanlige ting. Om familie, om ferie, om jobb, om drømmer etc. Skrev noen få innlegg og glemte stortsett hele bloggegreia.
Samtidig som jeg begynte med å liksom blogge for ikke å være en gammel kone, startet jeg også meg å innvie noen nye joggesko jeg så tilfeldig hadde kjøpt en gang i løpet av våren. Har egentlig alltid likt å løpe, men liksom aldri kommet i gang. Det ble med de tre gangen for så å ha en to tre månders opphold så løpe en gang og vente ytterligere tre måneder. Men denne gangen ble det ikke slik. Jeg hadde bestemt meg på forhånd. Jeg skulle klare å løpe 5 km. Når det målet var nådd kunne jeg vurdere videre mål. 5 km målet ble nådd, premien var nye løpesko. Joggeskoene fikk lov å flytte ut på hytta og bo der. Neste mål ble 10 km, det var langt fremme. Men ikke lenger fremme enn at jeg i september løp 10 km i Stavanger marathon. Tiden ble 51:21. Stolt som en hane ble jeg nok bitt av løpebasillen og konkuranseinstinktet i meg våket. Dette var jo gøy!!

Så her sitter jeg nå i dag. Søker etter løpe blogger, liker å løpe, prioriterer å løpe, leser om det å løpe og ikke minst har klart å tilbake legge en halvmaraton på trening og er klar for mitt ekte halvmaraton om noen få dager. Å jeg gleder meg!

Så fra en noe sløv sovepute er jeg nå kommet til å skrive en blog, mye om løping og litt om alt det andre. Det er vel gleden ved løping jeg egentlig vil formidle nå.

Håper dere liker det dere leser. Setter uendelig stor pris på kommentarer og tilbakemeldinger og tips.

Smak av gamledager.

I dag er har jeg vært på dagvakt! For første gang på svært lang tid har jeg tatt en ekstravakt. Og det samme skal jeg i morgen også, da er det aftenvakt som står på planen.
Etter lang tid litt på siden av mitt opprinnelige håndverk var det faktisk deilig å kjenne å jeg fremdeles virker. Jeg har det fremdeles i meg, jeg er fremdeles en sykepleier som har endel triks opp i ermet. Som de sier " eg e ikkje utgjee"
At jeg skal ha aftenvakt i morgen passer svært bra, da kan jeg nemlig snøre på meg joggeskoene i god tid før jobb å jobb for å se hvor langt de fører meg. Har et stille mål, oppnår jeg det????