Negler og tær til besvær.

Ja det er slik det er nå om dagene. Ingen vonde knær eller føtter, men ikke mindre enn fem blå tær og to blodblemmer!

Det hele begynte når mine kjøre ridere ( Mizuno rider16) annla luftehull på den ene tåen i mai. Prøvde først å sy igjen dette luftehullet, det holdt i ca 5 minutter. Men de var fine disse fem minuttene. Så for å avlaste luftehullet begynte jeg å løpe på noen Nike sko som egentlig var utløpt. Å det var da det begynte. Blå to nummer en og to kom. Tenkte at dette går nok over, men i juni kastet jeg inn håndkleet og visakortet. Adidas sine nye boost kom i hus. Knall gode mengdetreningssko! Nye sko ble løpt inn samtidig som ytterligere to blå negler ble født! Og jeg som hadde gått fra 37 til 38 i skostørrelse..... Når Nike ga meg den femte blå tåen var det nok. Inn på sporten og ut kom dama sammen med Mizuno Aero! I str 38,5!  To blodblemmer senere er vi fremdeles gode venner. Blodblemmene er nok min feil, tredve grader og uten sokker er ikke lurt. 

Så nå sitter jeg her med halvparten av tærne i blålilla kollør og to par nye gode sko. Satser på at etterhvert blir tærne normale og livet blir igjen slik det engang var:) Å da er det vel snart på tide med nye sko igjen;)

Å løpe er gøy.

Som om dere ikke har skjønt det ennå, men jeg elsker å løpe. Endelig, etter å ha holdt løpefoten i ro i en drøy uke, virker føttene igjen. Har fått flere rolige turer på rundt og over milen uten å kjenne det i hælen. Har også hatt en, for meg, hard intervall økt uten å kjenne noe. Jeg er med andre ord super fornøyd.
Her på Vestlandet startet vinterferien forrige helg. Jeg hadde skolehelg, så resten av familien reiste til bestemor og bestefar på Sørlandet. Etter et solid påfyll av samfunnsøkonomi på skolebenken bar det til Sørlandet med meg også. Å feire morsdagen hjemme hos mamma er best, selv om man er voksen.
Før de store mengder av boller og kaker grep jeg sjangsen til å beskue litt av hjembygde fra joggesko perspektiv. Løp forbi barndoms venners hjem, forbi det gamle posthuset, innom ungdomsskolen jeg gikk på, løp på gamle å kjære veier. En riktig tur ned mimre stien:-)

Dette bildet er tatt ved en deilig badestrand, ikke mye som minner om sommer og sol. Hele turen lavet snøen ned, det snødde så pass mye at skoene kladdet. Ja du las riktig, under skoene var det store klumper med snø/is. Måtte stoppe opp å pirke det løs. I grunnen ganske morsomt.
Totalt ble det gode 13 kilometer med mimring. En av de bedre løpeturene, løp uten å bry meg om farten. Det viktigste var å løpe, absorbere alle minnene og kjenne at jeg koste meg. Klokka var selvsagt med på tur, men det var vel så mye for å se hvor langt jeg løp.

Det er på slike turer at jeg blir minnet på hvor deilig det er å løpe. 5x6 min intervalle to dager senere opplevdes som noe helt annet, tro meg. Men det er heldig vis en annen historie;)

Utvidelse av vokabularet!

Det å løpe har økt mitt vokabular mer enn en gang. Jeg har lært om forfot løping, pulssoner, hastigheter, dropp på joggeskoene, hvilke pulsbelter som er best, hvilke tights som er de beste, næringsdrikker og ennå mye mer. Har til og med smakt på ordet runners knee, det var ikke noe moro ord å lære seg.
Som dere kanskje aner har jeg lært meg et nytt ord i dag. Det er "plantarfascitt". Dette ordet viste jeg ikke noe om før det ble høyaktuelt i dag.

Å slik ser det ut!

Etter jeg hadde vært ute å løpt på søndag gikk jeg som vanlig i badekaret for å slappe av. Godt varmt skum bad, beste luksusen på jord. 

Når jeg etterhvert kom meg ut av denne luksusen kjente jeg at jeg hadde en ubehagelig fornemmelse under begge føttene. Tenkte ikke noe mer på det enn at jeg ga skylden til de skoene jeg hadde løpt med. Viste de sang på siste verset og at det nok var på tide å komme seg over på noen nye. Mandag var ikke beina blitt noe videre fornøyde, litt bedre men ikke gode nok. Så trening mens jentene var på isen skjedde i form av sosialt samvær med andre ventende voksne. Ikke det verste det, men det blir lite kilometer i skoene av det. Hovedsaken til at jeg sto over løpeturen var den at tirsdag er fast intervall dag med GTI, og den ville jeg ikke miste. Natt til tirsdag gjorde underverker! Ingen vonde føtter på denne jenta, intervall økten var reddet:-)

Kjente ingenting på oppvarmingen. Første runden gikk bra, litt for stor fart, men likevel greit. De neste rundene gikk forsåvidt også bra, slet litt med å klare å ro farten men det kom seg. På den åttende runden kom det, og det med renter. Kom meg rundt, men kjente det kan du si. Venstre foten var alt annet en glad. En av de andre løperne lurte på om det gikk bra. "Jo jeg klarte å holde nok igjen denne siste runden, men jeg har vondt under foten nå. Klarer nok de to siste også håper jeg". Og det var nå mitt vokabular ble utvidet. " Du må ikke løpe mer, det er nok i fascitten det trøbbler seg. Hjem å hold deg i ro noen dager så du ikke ødelegger hele sesongen". 

.........

Jeg sto nok der som et stort spørsmål, men fant ut at det nok var best å høre på han og avslutte. De to kilometerne tilbake til bilen var lange... Foten var ennå vondere, jeg klarte ikke å løpe til og med å gå var vondt. Å så manglet jeg to runder på  intervall økten. Følte det sto sint dame over hele meg der jeg haltende travte hjemover. 

Vel hjemme var det frem med google og begynne å lete etter denne "fascitten", eller som jeg kom frem til, etter noen mislykkede søk, plantarfascitt. Symptomer og det hele stemmer med min fot. Så da blir det ro i noen dager fremover. 

Å som flere sider påpekte var gode sko en viktig forebyggende nøkkel. 

Så da må jeg vel krype til korset å bytte ut de lakserøde vennene mine.... Men jeg finner meg nok noen nye  venner tenker jeg. 

:-)

2013 - nytt år, nye gleder.

Se det, nå var 2013 allerede godt i gang. Det nye året er feiret, julepynt og tre er borte, jeg har lest som en hest i to uker og endelig er en til eksamen innlevert. Det har vært travle dager, sene kvelder og en viss grad eksamensnerver. Endelig føler jeg hodet er kommet ut av et vakum og virker slik det pleier. Det jeg registrerer er at jeg trass i denne vakumperioden likevel har klart å få tikket inn noen kilometer på joggeskoene. Å det syntes jeg har vært deilig, å kunne få noen gode turer opp av bøkene og ut i frisk luft.

2013 er det året jeg skal prøve å nå neste mål, nemlig å klare å fullføre et maraton. Har i høst lett og lest og grublet over hvordan jeg skal gripe dette målet ann. For det er en real jungel av ulike treningsprogrammer, anbefalinger, kloke erfaringer og ennå litt til. Valget har dalt ned på vår alles Grete. Treningsboka til kondis har en flott oversiktlig og lettfattelig presentasjon av hennes opplegg. Satser på program for tre dager i uka, ser på dette som et minimum. Vet at noen uker er travlere enn andre og da er det ikke realistisk at jeg klarer fem økter. De ukene jeg har litt mer tid satser jeg på å legge inn minst en rolig langtur ekstra.
Tidsmålene kommer nok litt klarere frem i løpet av våren, så vi får se.

Selv om året er godt i gang og man går mot lysere tider, er det fremdeles veldig mørkt om kveldene. Dette er min siste nyinnkjøping. En riktig så jentete refleks vest! Bakgrunnen for dette var nok at det var på tide å la barna ha sine i fred og gå til anskaffelse av sin egen. Tirsdag var jeg for første gang med på fellestrening med GTI Stavanger, en fantastisk flott gjeng med stor interesse for løping. De fremmøtte var alle godt merket med flotte refleksvester i diverse varianter, mens jeg kom med eldstemanns polaren o pyrets vest. Det var for såvidt ikke der verst, men når jeg er merket med guttenavn og 1 trinn følte jeg meg litt liten;-) Så derfor var en søt rosa sak, uten barnenavn og klassetrinn, løsning på dette. Så nå bare gleder jeg meg til å ut å lufte den lille rosa saken min!