Sone 3 overvunnet!

Gårsdagens treningsmål var klinkende klart; rolig løpetur i sone 3, minst15 kilometer. Målet så godt oppnåelig ut da jeg krøp i seng i 1-tiden fredag kveld/natt. Jon Blund ga meg masse god søvn og jeg var frisk å rask lørdag morgen. Noen som ikke hadde stått opp på den rette siden, var værgudene. De hadde tydelig store mengder med vann å kvitte seg med! Med andre ord det pøs regnet, det regnet så mye i perioder at vannet sto opp fra bakken. I tillegg var det relativt godt med vind ute. Tankene svingte relativt mye mellom skal/skal ikke. Resultatet var at skal siden fikk overtaket, og rett over 12 bare det ut i været. Først en spasertur opp i gaten for å avlevere minstemor til ei venninne for å knuse pepperkake hus, så sone 3 date en periode fremover.

Turen gikk på asfalt og med lite opp og nedoverbakker. 7,5 kilometeren ene vei og 7,5 kilometer den andre veien. Pulsklokken godt plassert på armen og 170 var det magiske tallet! Alt under var bra. De første 7,5 K var de vanskeligste. Pulsen krøp litt for lett over den magiske grensen og farten krøp like fort opp over 6:20 ( stress). Resultatet ble uendelig hyppige blikk på klokka med påfølgende farts reduksjon. Årsaken lå noko værgudenes enorme behov for å vise vindstyrke. Det blåste nemlig m y e!

De første 8 kilometer.

På returen derimot var det noe helt annet. Løpegleden ble større, naturen rundt meg kunne nytes atskillig mer og pulsen hold seg stort sett der den skulle. Armene med klokken på fikk befinneseg i normal løpeposisjon og vinden løp samme vei som meg :-). Kliometertidene ble også bedre! På hjemreisen var det oppoverbakken siste kilometeren som dro pulsen noe opp og dermed farten noe ned.

Medvinds løping.

Alt i alt var jeg godt fornøyd da jeg våt som ei kråke flakset inn døren hjemme. Klokka viste at mesteparten av turen hadde vært i sone 3, noe i sone 4 og sone5 hadde jeg spartpå til en senere annledning. Det som også var godt å oppleve var opplevelsen i beina. Hadde fremdeles godt med gnist igjen i dem, kunne fint girt opp de siste kilometerne og fått den berømte negative splitten. Så dette må nok gjentas og kilometeren bli flere. Det eneste jeg kan være foruten var værgudenes oppførsel. Mindre vind og mindre regn, ja takk!

Romjulsfri.

Som mangeårig turnusarbeider som nå jobber dagtid, setter jeg uendelig stor pris på fri. Selv om dette er femte året jeg har fri, er det like kjærkommet. Dagene går med til lesing, avslapping, samvær med familie og venner  og en god dose løping.
I hverdagen er tiden stort sett knapp, med full jobb, skole utenom, hus og hjem, tre barn som skal kjøre hit og dit og mor som vil løpe, ja da sier det seg vel selv. Men det går overraskende greit. Tror nok det at jeg setter av tid til meg selv er noe av hovednøkkelen for å få hverdaghjulene til å rulle rundt.

Fra gårsdagens tur til Bråsteinsvannet

Men nå over til det å ha fri i romjulen. Det er like deilig som tidligere. Denne julen har jeg jo fått meg noen nye dingser som jeg holder på å bli kjent med. Vi er på vei til å bli bedre venner. Å kunne følge med på både fart og puls mens man løper er veldig greit. Det er motiverende og ikke minst veiledende. Den veiledingen er nok ikke alltid helt grei. Er nok et utpreget sta-beist som ofte vel best selv(tror jeg). Disse dingsene og tilhørende nettside bekrefter det faktum jeg ikke liker å innse. Nemlig at jeg trener med for høy puls. Ligger største delen av tiden i sone 4 (olympiatoppens), dette er på normale turer på ca 1 mil. Det er nok noe psykisk med det å holde tiden på ca 5:30, det er det jeg liker. Dersom jeg kommer ennå lavere blir jeg overmotivert og løper gjerne ennå fortere..... Tålmodighet, tålmodighet...... Så i morgen tidlig er planen at denne tålmodigheten skal testes ut. 15 km med sone 3 trening er målet. Og siden jeg er så sta, skal jeg klare det!

Etter endt løping i morgen setter hele familien (ka)os seg i bilen å reiser på hytten. Der blir det nyttårsfeiring. Det er egentlig en sommerhytte på sjøen, men det stopper ikke oss. Alltid like godt å komme seg dit, sommer som vinter.

Utsikt en deilig sommerdag

De beste ønsker for det nye året - 2013

Glade jul.....

.....og der var den store kvelden over.
Eldste mann løper rundt i ny treningsdress og spiller sitt nye data spill. Den ene av jentene øver på sitt nye mobilnummer, mens den andre går rundt på joggesko, i ny bukse og med dunjakke. For ordens skyld er det ikke spessielt kaldt her inne.
Mens jeg "koser" meg med polar personal trainer sine nettsider.

Og dette er grunnen:-) Har endelig fått meg GPS og flow link til pulsklokken min. Så nå har jeg de beste mulighetene for å få gode treningsøkter! Men det er komplisert. Klarer liksom ikke komme meg helt med i de dataene som ligger på klokken allerede. Og det kjenner jeg begynner å irritere meg, mangler nok en stor porsjon tålmodighet:-( ( Men når hun på 6 klarer å lære seg å bruke mobiltelefon bør jeg klare dette........ )
Om noen av dere har gode kortversjoner for å bruke sidene, er det bare å dele med meg. Blir evig takknemlig.
Fordelen er at jeg ikke skal på jobb før neste uke!

Ønsker dere alle en fortsatt god romjul!

Dagen før dagen.....

... nei det er dessverre ikke julaften jeg snakker om. I morgen er det de stor eksamensdagen. Det er hele 12 år siden sist jeg gjorde noe slik. Og mye har forandret seg. Denne gangen er det hjemme eksamen, med alle tilgjenngelige hjelpemidler og den skal sendes på mail til høyskolen. Svært ulikt fra tidligere. Hvor er det blitt av all puggingen?? Var faktisk ganske god på det i sin tid. Ja ja det kan være jeg skal være like glad for at jeg ikke skal pugge.

Å mens jeg sitter her hjemme på kjøkkenet å knoter over skolebøkene er det en fantastisk dag utenfor. Sol, klart vær og godt å kaldt. Har vel mest lyst å komme meg ut en liten tur kjenner jeg. Men det får ikke blir ennå. Har fremdeles endel sider som skal forberedes til imorgen(det er jo det som er kult med hjemmeeksamen). Det jeg likevel mangler nå er et lite tom ned motivasjon, du vet det er litt lite når det å vaske og brette klær er gøy. Fordi det er det nemlig ikke i utgangspunktet!
Det er likevel slik med lesing som med løping, motvasjonen er nøkkelen.

 

Så derfor er planen at når jeg er ferdig med de faglige forberedelsene skal jeg ta meg en god løpetur. Har såvidt begynt å snuse på det å løpe intervaller. Har vage og heller dårlige minner fra ungdommen på det området. Jobber med å prøve å skape gode minner i forhold til akkura den formen for trening. Klarer jeg det? KLART jeg gjør. Men likevel er det en liten fugel som sitter på skulderen som sier at: "puhhh det trenger du vel ikke, bare løp lenge i terskelsona. Det har jo virket sålangt" Han synger ganske høyt for tiden denne fugelen.... Men klart jeg skal klare det......

Et lite glimt fra en tur for 2 uker siden.

 

Ny opplevelse

Fremdeles ligger markene hvite her på Vestlandet, til glede og bekymring. Barna her i huset er i ekstase. Det er julekalender med pakker, julekalender på barne tv og ikke minst aking og snøen fra morgen til kveld. Hva mer kan disse tre barnehjerter ønske seg? Lykken er stor her hjemme for tiden.
Lykken hos hun mor er noe mer avmålt. Er i utgangspunktet ei vinterjente. Elsker kulde, snø og is. Men denne vinteren er jeg som sagt litt mer av målt. Har sett litt utfordringer med kombinasjonene joggesko og snø. To av forrige ukes økter gikk på snø. Hadde tatt på de skoene med mest mønster. Begge turene gikk overraskende greit, litt skliing, men ikke mer en fryktet.
Når det søndag kveld var meldt videre kaldt og snø var tiden inne for å ta en avgjørelse. Brodder eller pigging av sko. Valget falt fort på brodder. Lest mye positivt om det. (selv om mannen har litt flir om munnen ennå over at jeg skulle kjøpe meg brodder)
Så i dag etter jobb bar der innom sporten og ut kom hun med brodder!

Så i kveld var det dags for å prøve disse nye greiene. De var lette å ta på og ut bar det. Større mengder superundertøy, ull buff, votter og lue ble kledd på å ut bar det! Litt uvant de første metrene da det var skrapt rent i oppkjørselen, men for en fantastisk følelse når jeg kom ut på den harpakkede snøen og isen. Helt uvurderlig! Loveordene bruste rundt i toppetasjen og kilometerne gikk lett. Ble litt kald på lårene etterhvert og var glad jeg hadde buff.
Turen ble som planlagt 10 km i sone 4. Og løpsgleden var stor. Tror nok at den vinterelskende jenta er på full fart tilbake, med brodder! Gleder meg til neste tur.

Det snør, det snør......

Her på vestlandet er vi vant til det meste. Nå i det siste har været, slik jeg ser det, hatt et stort anfall av schizofreni. Den ene fredagen vader man seg rundt den faste løperunden, mens neste fredag samme tid samme sted løper man rundt å ser ut som en snømann. Blir lettere forvirret av dette. Men været stopper ikke meg! Gikk kanskje litt seinere en vanlig da noen av partiene var ganske glatte. Er liksom ikke helt vant til det;)

 

Har den siste tid spekulert mye på dilemmaet pulsklokke, nye eller bruke den gamle........ Kjøpte min kjære polar RS 300x når jeg stort sett trente på treningssenter. Av ekstra utstyr kjøpe jeg ingenting da jeg ikke så helt nytten i det. Brukte den vel helst mest som en loggbok. Benyttet meg hverken av den ene eller andre funksjonen foruten puls og tid. Nå som treningsstudio er byttet ut med løping oppdager jeg at det å kunne følge med på fart, lengde, puls og soner har fått litt mer verdi. Stort sett er jeg en fast bruker av Endomondo. Har jo alltid med meg telefonen da det er dere all musikken ligger. Og jeg kan i k k e løpe uten musikk! Men det er litt utfordrende å klare å føge med på farten på telefonen som enten ligger i ei lomme eller henger på armen.
Så derfor det store dillemet; ny klokke ja eller nei? Et annet alternativ er jo å kjøpe ekstrautstyr til den klokken jeg alt har......men det koster jo også penger.
Konklusjonen til nå er at jeg skal bruke den jeg har, og ikke minst lære meg å bruke den fult ut. Når jeg er helt fortrolig med den og opplever at jeg bruker den fast kan jeg heller ta opp diskusjonen med meg selv om ekstrautstyr eller ny.

I denne anledning fortok jeg en makspuls test her i uken. Var riktig så glad over det. Når jeg tidligere har brukt klokka har jeg alltid ligget på mellom 90-100% av maxpuls. (Etter "gammelmodellen). Så etter å ha justert den hadde jeg storeforventninger. Resultat på 13 km var 55 minutter i sone 5 og 15 minutter i sone 4. Trodde jeg hadde skjønt dette her, men virker nok ikke slik. Tror jeg får prøve å ta den testen en gang til. Om det er noen som har tips på enten klokke, tester, tolking av soner ogsåvidere vær så snill å hjelp meg- er litt forvirret (tror jeg, eller er det all snøen som har forvirret meg??)

 

Ja ja. Denne helgen er det skole, og det som skal inn i hodet nå er prosjekter, ledelse, risiko og ennå litt til! Riktig god helg.

Ny uke, nye muligheter

Da var vi kommet ennå en uke nærmere jul. Jeg er nok en av de som gleruder seg til jul. Liker julen, men er nok ikke mest entusiastisk på forberedelser. Å det er i grunnen litt dumt. Har jo tre små som elsker julen og alt den inneholder.
I år skal jeg sette meg reakistiske mål! Fire maks fem sorter, adventslysene skal kjøpes inn før første søndag, pakkekalenderen trenger ikke henge ferdig med 72 pakker 30 november og sist men ikke minst. Det blir jul selv om ikke tak, vegger og dører er vasket!
Så dersom jeg klarer dette er jeg i bunn å grunn meget fornøyd!

På løpesiden står det 10K fra i dag. Kjenner det er et godt utgangspunkt for komme meg oppover i både antall økter og antall kilometer. Noe av fokuset i disse tider er å klare å lande lenger frem på foten samt klare å holde et noenlunde rolig tempo. Øvelse gjør mester sier det.

Ikke lett å ta bilde i mørke, men prøvde meg. Det var veldig flotte refleksjoner i vannet.

En god søndag.

Da var man kommet til søndag. Kvelden i går ble tilbrakt med penkjolen på sammen med et høyt glass med rødt i! En utrolig kjek kveld i gode venners selskap. Det ble lang ut i de små nattetimer før hodet lå på puten. Dagen i dag har nok godt på noe halv maskin, men det er noen ganger deilig det også. Fyr i peisen, pannekaker til lunch og beina på bordet og tankene på fri drift......

Når klokken begynte å komme opp mot middagstid våknet joggeskoene til live. Var nok ikke spesielt vanskelig å overtale. På med løpeklær og de lakserøde joggisene. Hadde lagt en plan på 10 kilometer i kosetempo. Kneet trenger fremdeles litt tender love and care, mens joggeskoene trengte en noenlunde luftetur. Kompromiløsningen virket supert! Farten lå på 5:30 km/t ganske jevnt, underlaget var både grus og asfalt. Helt suverent. Kjente jeg hadde mer å gi, men klarte å holde igjen hele veien. Tok meg tid til å stoppe underveis å ta bilder. Hadde energi til å konsentrere meg om å prøve å forbedre løpeteknikken (selger på byens løplabbet hadde masse tips for å få inn riktigere teknikk) Det ble en virkelig deilig kosetur.

Vel hjemme var det rett i dusjen, for middagen var snart ferdig. Det er alltid deilig å kunne sette seg ned å få maten servert. Heldige meg!

Begynner å virke igjen.

Nå har kneet knirket og knaket i litt over en uke. Jeg har holdt på å bli smårar av å bare sitte i ro. Tror de rundt meg også har blitt smårare ( i hvertfall syntes jeg at de er litt rare). Sett fra deres perspektiv så tror jeg de er svært glade for at jeg begynner å virke igjen!!!
Søndag klarte jeg å ha en kjapp spasertur, og mandag bar det ut på en rolig joggetur :-) Det gikk kjempe bra! Ikke noe smerter i kneet og dermed steg humøret flere kilometer. I dag er det "fri" og kneet får hente seg inn igjen litt.

Fordele/ulempen med å sitte stille i en hel uke er at man finner utrolig mye spennende løpeutstyr på diverse nettbutikker. Så ønskelisten til jul er allerede blitt av en anseelig lengde.
Og lengre skal den nok bli!

En liten førjulsgave til meg fra meg. Mange gode kilometer i vente!

Au,au,au!!!

Ja det stemmer. Det som begynte som et litt stølt kne for en uke siden er nå blitt et dobbelt så stort kne.
Det at man kjenner litt små vondter har jeg utviklet et svært platonisk forhold til. Dersom du ikke dør av det eller det blør så overses det (Det er vel det som er ulempen med å være sykepleier). Så derfor har jeg ikke vært spesielt flink til å lytte til slike vondter. Stort sett går det veldig bra. Bortsett fra denne gangen. Etter endt halvmaraton var kroppen sliten, det var jo forsåvidt greit og jeg bekymretjemeng ikke nevneverdig. Når jeg etterhvert skulle strekke ut de noe trette beina kjente jeg at høyre kne fremdeles var litt tregt. Liksom vondt å få lagt leggen inntil låret for å strekke ut lårmusklene. Men i grunnen ikke verre enn hva som kunne forventes. Ble hentet av familien og vi dro hjem for å nyte det som var igjen av dagen.
Søndag begynte noe å skje. Startet dagen med å mikse 3 liter lapperøre, for så å suse innover til ishallen på dugnad. Salg av lapper og pølser til skøyteglade store og små. En utrolig takknemlig jobb. Det var fullt trøkk fra vi entret ishallen til de 6 literen med lapper og uendelige mengdene med pølser var borte! Super innsats fra både selgere og kunder!
Vel hjemme var klærne klare for å skiftes (stekeosen var merkbar). Da fikk jeg meg en liten overraskelse. Det kneet som hadde knirket litt var nå blitt dobbelt så stort! Og det er det ennå!
Kjenner at det begynner å irritere meg mer enn nødvendig, vondt er det også. Så i kveld ble planen om å løpe en deilig mil omgjort til å slite sofa. Ikke noe jeg er spesielt overlykkelig over. Men det er vel på tide at søsteren følger egne råd. Nemlig å la det stakkars kneet få hvile selv om det ikke er dødt eller blør.

Så her sitter jeg i sofaen, med kneet på en pute.  Det som er fordelen er vel at jeg kan lese litt. Det er nok egentlig på høy tid å lese før helgens forelesninger begynner. (skippertak er mitt mellomnamn når det gjelder skole)
Så ikke så galt at det ikke er godt for noe, håper jeg

1:56:10

Jeg klarte det, jeg klarte det! Kom under 2 timer på mitt første halvmaraton! Er uendelig stolt.
Værgudene var virkelig på arrangørenes siden. Lett sol, laber vind og ca 10 grader(tror jeg). Jeg liker ikke henge rundt på slike startområder forlenge, er dessverre utstyrt med litt i overkant prestasjons nerver. Kom 12 minutter før løpet startet. Fikk ikke med meg så mye av informasjonen, men så etterhvert en ballong der det sto 1:59. Tenkte det var best å plassere meg bak den. Som tenkt så gjort.. Ikke så fælt lenge etter gikk starten og man begynte å bevege seg så smått. Tok nok litt vel hardt i de første kilometerene, etter 15 var jeg svært sliten og tiden begynte å dra noe ut. Klarte likevel å dra meg selv fremover trass i mange og lange bakker i siste del av løypa. Den siste kilometeren gikk som antatt, på ren vilje og stahet! (det kan noen ganger ha sine fordeler)

Følelsen å komme over målstreken var fantastisk! Fikk ikke den offisielle tiden før ett jeg var kommet vel hjem. 1:56:10
Klarer jeg å slå den? Eventuelt når skal det bli? Har foreløpig ikke noen konkrete planer, men det kommer nok. Nå skal jeg slappe litt av, men er på ann igjen til tirsdag:-)

God løpetid til dere alle!

3 sjøer.

I morgen gjelder det! Kl 12:00 går startskuddet for turen som tilsammen skal gå rundt tre vann/sjøer i Stavanger. Høstens vakreste eventyr er det noen som sier, selv har jeg en bådeog følelse inni meg. Dette er virkelig nye veier og stier, selv om jeg har løpt der før. Dette er første gang jeg stiller til start i et så langt løp, et halvmaraton!
Hadde noen sagt dette til meg i vår hadde jeg nok ikke trodd dem, ennå mindre hadde jeg skjønt hva de snakket om. Men nå sitter jeg her kvelden før dagen og både gleder og gruer meg. Er ikke helt sikker på hva jeg gruer meg for, det jeg gleder meg til er måloppnåelsen. Utvilsomt.

Så tvi tvi og lykke til alle sammen!

Hvorfor denne bloggen?

Har de siste dagene tenkt mer og mer på hva som er formålet med denne bloggen. Hvorfor deler jeg mine daglige sysler med andre? Hva er det jeg egentlig vil formidle?

Dersom jeg spoler tilbake til begynnelsen startet dette egentlig som en liten utprøving. Jeg har som kjent tre små engeler. Nå er har jeg observert den siste tid at disse små engelene begynner å bli litt mindre små og litt mer store. De begynner å oppdage nye saker og nye ting. Har alltid sagt at jeg ikke skal være en slik mamma som ikke skjønner hva barna mine driver med. "Slik var det ikke når jeg var på deres alder" skulle aldri bli en sovepute for meg.
En i nær familie skrev for en tid tilbake en blogg, da var i denne forbindelse at jeg kjente soveputen begynte å komme snikende. Hva var egentlig dette bloggergreiene. Jeg kjente ikke til det, jeg var usikker. Når jeg spurte min noe snusfornuftige datter, kunne hun fortelle meg at det var når noen skrev på nettet om seg selv eller noe de likte. Altså det var på tide å finne ut av dette blogg greiene.
Som sagt så gjort. Laget en side som egentlig skulle handle om de vanlige ting. Om familie, om ferie, om jobb, om drømmer etc. Skrev noen få innlegg og glemte stortsett hele bloggegreia.
Samtidig som jeg begynte med å liksom blogge for ikke å være en gammel kone, startet jeg også meg å innvie noen nye joggesko jeg så tilfeldig hadde kjøpt en gang i løpet av våren. Har egentlig alltid likt å løpe, men liksom aldri kommet i gang. Det ble med de tre gangen for så å ha en to tre månders opphold så løpe en gang og vente ytterligere tre måneder. Men denne gangen ble det ikke slik. Jeg hadde bestemt meg på forhånd. Jeg skulle klare å løpe 5 km. Når det målet var nådd kunne jeg vurdere videre mål. 5 km målet ble nådd, premien var nye løpesko. Joggeskoene fikk lov å flytte ut på hytta og bo der. Neste mål ble 10 km, det var langt fremme. Men ikke lenger fremme enn at jeg i september løp 10 km i Stavanger marathon. Tiden ble 51:21. Stolt som en hane ble jeg nok bitt av løpebasillen og konkuranseinstinktet i meg våket. Dette var jo gøy!!

Så her sitter jeg nå i dag. Søker etter løpe blogger, liker å løpe, prioriterer å løpe, leser om det å løpe og ikke minst har klart å tilbake legge en halvmaraton på trening og er klar for mitt ekte halvmaraton om noen få dager. Å jeg gleder meg!

Så fra en noe sløv sovepute er jeg nå kommet til å skrive en blog, mye om løping og litt om alt det andre. Det er vel gleden ved løping jeg egentlig vil formidle nå.

Håper dere liker det dere leser. Setter uendelig stor pris på kommentarer og tilbakemeldinger og tips.

Nye stier!

Da var det på tide å få delt de siste oppdagelser. På fredag bar det på ny ut på nye stier. Denne gangen var det nytt vann nr to.
Planen var allerede lagt forrige uke, jeg skulle denne uken løpe rund nabo vannet til forrige uke. Nemlig Hålandsvatnet. Var ikke så alt for kjent rundt vannet i forhold til parkeringsmuligheter. Derfor safet jeg. Parkerte ved Stokka vannet å tenkte det var vel bare en liten kilometer ekstra ned til vannet. Med gått mot å spreke sko la jeg i vei. Det første som møtte meg utenfor den varme bilen var haggel! I oktober på sørvestlandet!!t Men dette skulle ikke få ta motet fra meg så jeg skrudde musikken ekstra høyt og løp i vei. Denne lille kilometeren viste seg å være 3 kilometer. Litt feil der tenkte jeg men fremdeles med godt mot. Kom meg ned til dette nye flotte vannet. Haggelet var borte og solen hadde slått på stor sjarmen. Speilblankt vann, nydelige farger og noen ender som koste seg i vannkanten. Måtte faktisk stoppe å ta bilder:)
Etter foto sesionen oppdaget jeg at istede for å trykke på pause hadde jeg trykket på stopp på Endomondoen. Så det var bare å starte på nytt. Etter en kilometer slang jeg på 6 og telte 7 og slik gikk det nå. Helt til jeg var kommet til 6 og telte 12. Her var det noe som ikke stemte. Turen skulle jo bli totalt 10-11 kilometer..... Trodde jeg.
Stoppet og frem med telefonen. Jo da som jeg fryktet, hadde løpt for lang. Mye for langt. Var nesten tilbake til der jeg stoppet og tok bilder. Så det var bare å snu å håpe jeg fant veien der jeg skulle løpt opp.
Nå var også solen borte. Haggelet var tilbake, og det kom sidelengs. Etter enn liten stund traff jeg en eldre mann som også var ute å løp. Han kunne fortelle meg at om to "avkjørsler" skulle jeg komme over til Stokkavannet. Det siste han sa var; God tur videre og lykke til! Så jeg så nok like sliten og våt ut som jeg fryktet.
Fant avkjørselen min og etter hvert også kjente stier og tilslutt bilen!
Turen ble 17 kilometer med løping og to kilometer med kapp gang. Snakk om feilberegning!
Det gode er at nå vet jeg veldig godt hvor jeg skal løpe opp, til neste gang :-)
Og neste gang er førstkommende lørdag sammen med 600 andre!

Del 2 av turen

Del 1 av turen

Langs Hålandsvannet

Langs Hålandsvannet

Stokka

Stokkavannet i bakgrunnen.

Heldige meg

Noen ganger er man mer heldig enn andre. I går var det nok meg.
Jeg hadde sittet på kontoret hele dagen å sett t på et regnvær som sto opp fra bakken. Det var det de her kaller "ekte vasskalt". Regnet og temperatren går liksom inn i en. Noen ganger kan det være greit å sitte inne å jobbe å se t på det dårlige været, men i går var det ikke noe deilig. Planen var nemlig å oppsøke nye stier den ettermiddagen.
Den ene datteren vær er på trening 2 timer på torsdager. Vanligvis kjører jeg henne inn, sitter å sladrer noe med de andre som venter på sine håpefulle, for så å dra t å handle. Men dene torsdagen var altså planen å tre på seg de lakserose følgesvennene mine å treffe ny grus!
Så derfor så jeg på gru ut på det regnet som sto opp fra bakken hele dagen. Planen min begynte nok å regne bort.

Vel hjemme fra jobb og med middagen plassert i magen bar det på trening for jentngen. Bestemte meg i siste seknd for å likevel trasse værgudene å ta med meg treningklærene. Å i alt hell så holdt det opp å regne på vei innover, vi parkerte fikk avlevert henne til trenerne og jeg smatt inn på toalettet å heiv meg i tightsen. Det regnet fremdeles ikke!!! Var svært fornøyd der jeg trippet ut mot bilen. Ute ved bilen stå en alt for kjent skikkelse, parkeringsvakta. Å jo da, jeg er nå 500,- fattigere og en erfaring rikere. (Ikke haste parker de dagene det er hocky kamper i nabohallen)



 

Så da var det bare å få flyttet bilen til en mer lovlig plass for så å fortsette planen. Det regnet fremdeles ikke.

Bil plasset på anstendig plass og jeg var klar for den nye grusen. Og det ble det. Det var en kjekk 9 kilometer lang, noe forblåst, men tørr nytelse. Nye trær, nye bakker og nye stier:-) Det er på disse dagene det er deilig å være en glad løper. Når man kjenner at dette er slik det skal være. Parkeringsboten lå godt plassert i bilen og temmelig langt bak i tankerekken. Nå var løpegleden over å oppdage neste sving det som telte.

 

Planen var som alltid å ta endel bilder, men det ble det som vanlig ikke noe av. Kun et lite utknips fra min kjære venninne på Endomondo.

 

 

 

Neste uke har jeg en ny ny grus date. Håper jeg da slipper å bekymre meg for værgudene og parkeringsgudene.

Alt i alt var jeg heldig som fikk en fin tur og ikke ble dusjet før jeg kom hjem.

 

 

 

Mål oppnådd!!

Da har jeg klart dagens utfordring! Gleden over å klare det står over det meste. Superstolt!
Å målet var å klare å tilbakelegge en halv maraton i treningsmodus. Det ble 21,3 nye km under føttene. Og tiden ble 1:57:39! Dette var kjekt!
Nå er grunnlaget lagt, håper jeg. Videre vil jeg nok finpusse på tallene før eventuelt jeg prøver å gjøre det offisielt. Har et stille mål inne i meg, så det gjenstår å se når jeg klarer det.

Det er viktig å ha troen på at man klarer ting, uansett hva det gjelder. Om det er å klare en eksamen, et treningsmål, et sosialt mål også videre. Så lenge man sier til seg selv at dette skal jeg klare, ja da klarer du det. Det er jo dette vi forsøker å lære våre barn, men vi glemmer noen ganger at det gjelder for oss også. Selv om vi er voksne. Så lykke til med måloppnålelsene folkens!

Ikke så god på dokumentasjon, men litt ble det.

Smak av gamledager.

I dag er har jeg vært på dagvakt! For første gang på svært lang tid har jeg tatt en ekstravakt. Og det samme skal jeg i morgen også, da er det aftenvakt som står på planen.
Etter lang tid litt på siden av mitt opprinnelige håndverk var det faktisk deilig å kjenne å jeg fremdeles virker. Jeg har det fremdeles i meg, jeg er fremdeles en sykepleier som har endel triks opp i ermet. Som de sier " eg e ikkje utgjee"
At jeg skal ha aftenvakt i morgen passer svært bra, da kan jeg nemlig snøre på meg joggeskoene i god tid før jobb å jobb for å se hvor langt de fører meg. Har et stille mål, oppnår jeg det????

Høstferie

Da var vi kommet til uken der de fleste skal ha en dag eller fem i høstferie. Her i huset tas det ut høstferie på meget alternativ vis, tre timer her fire timer der og visp er det en feriedag. I dag har jeg likevel en hel dag med ferie! Og den skal nytes. Stor mengde med informasjon fra diverse aviser inntas med glede, blogger leses, artige linker leses og oppdatering av livet foretas! I tillegg har jeg klart å avlegge en liten løpetur, deilig.
Turen i dag var kort og effektiv, tenker kanskje det er lurt å skåne det blålilla låret mitt en liten smule til. Tidene lå på 5:13 på de 4 kilometerene som ble klokket inn.
Under løpeturene er det Endomondo som er med som medhjelper på å telle tiden. Føler den er stort sett korrekt, har nok opplevd noen ganger at det kan gå to kilometer uten at "damen" sier noe, men så får hun hikke å ramser opp de siste kilometerne i fleng. Men så lenge slutt tiden stemmer overens ca med det som jeg har planlagt stoler jeg på hun.

Hva er det egentlig med oss mennesker og trangen til utstyr??
Har ikke mindre enn to pulsklokker som ligger ubrukt, den ene er en reklameklokke som ikke er så avansert. Den andre derimot er en flott delvis avansert klokka fra Polaris. Nesten ikke brukt det siste halve året, å det av den ene grunnen at den ikke viser kilometer.
Sitter i svake øyeblikk å vurderer å kjøpe ny klokke som viser ; ja nettopp; kilometer. Så kommer fornuften inn (ofte i form av min mann) å sier; trenger du det? Du har jo endomondo. En annen ting er jo at all musikken ligger inne på mobilen sier mannen. Mitt neste  argunemt er at jeg kanskje heller skal kjøpe meg en gps sensor til å feste på foten. Da sitter mannen å småflirer å lurer på om jeg vil se ut som en stor elektronikkmesse der jeg løper. Må vel ærlig innrømme at han har et poeng. Magen belt med cardiosensor, gps sensor på foten, tlf på armen meg tilhørende øreprpper i ørene og klokke på armen. Fordelen er at alle ser meg der jeg kommer med dingsene mine;-)
Så derfor, inntilvidere, blir det endomondo på mobilen og musikk på mobilen. Det enkle er ofte det beste sies det jo, men er det det kjekkeste???

Her er noen bilder fra dagens ulikheter.

Flittiglise

Det å være student er egentlig ganske travelt. Har lest og notert i hele helgen. I dag skulle jeg bare lese litt til og "rydde" litt i notater. Var jo tross alt hjemme helt alene!

Eter mange sider og ennå flere notater var det på tide å teste om kneet vil være med meg på en liten løpetur. Har klart å få noe snusk i det ene kneet, ikke noe kult. I tillegg holder jeg på å utvikle tidenes blåmerke. Klomsa klarte å plante begge beina godt ned i sjøen samtidig som jeg fikk nærkontakt med nærliggende brygge. Resultat: våte sko og bukse samt et anselig blåmerke. Heldigvis sto lykken på min side i dag. Alt virket, kilometerne tikket oppover og endte på 11- tallet. Godt fornøy vendte jeg nesen hjem og kunne på ny ta fatt på lesingen. Så nå kan jeg ennå litt mer om medbestemmelse.

Ennå en ny arena

Eller rettere sagt gjennerobring av en gammel arena. Jeg er i dag blitt student igjen. Kjenner jeg er motiver for dette nå. Er liksom blitt litt eldre enn forrige gang jeg satt på skolebenken ( bokstavlig talt). Mye spennende og lærerikt som skal inni hodet de neste to årene. Heldigvis er det deltidsstudie. På vei hjem fra skolen i dag var det det mest absurde været på lenge. Kjører i øspøs regn og trengte seriøst solbriller. Det var liksom noe i dette som ikke stemte Fordelen var at milene fra skolen og hjem gikk fortere enn forventet. Mye flott å se på langs veien. Selv for ei som ikke liker høst i utgangspunktet. Å nei jeg liker det fremdeles ikke noe bedre.

Hadde nesten glemt hele bloggen.....

Nå ser jeg at det er alt for lenge siden jeg har lagt ut noe. Er nok på tide å komme igang igjen:-)
Tiden har i det siste gått med på jobb, unger, hus, heim og trening.
Det siste er nok noe som har fått større og større plass i det siste. Kan nok være på vei inn i kategorien : løpegal.
Men det er vel ikke det verste.

Klar for action 18 km var målet.

Og målet ble nådd etter 1t 45 min.

Dette var nok den tyngste økten på lang tid, men svært godt når den var i boks. Gleden over å komme  " i mål" er alltid like fantastisk.

Dagens økt var 4 km i kjapp takt. Deilig!

På gamlemåten.

Da var det allerede gått mange dager av sommeren. I år har jeg,for første gang på sikkert 15 år, hatt sommerjobb. Jobben har bestått av å være bakstekåne på det meget lokale bakeriet like ved hytta vår.
Så nå har jeg lært å fyre i en gammel steinovn der baksten bakes, samt at jeg kan klare å bake boller uten å drepe gjæren. Det siste er nok den største milepælen:)

Gode minner

Når man var liten var det å plukke bringebær i bestemors hage et sikkert sommertegn. I dag var vi i den samme hagen å plukket like velsmakende bær.

Det late ferieliv.

Nyter nå feriedagene. Stikkord er; kvistlakk, hvit maling, IKEA, villbringebær, rødvin og joggesko. Med andre ord; Vi får dagene til å gå. Det gode med dette er at det er ikke det vi pleier å gjøre. Det er avveksling, man gjør det fordi man vil ikke fordi man må. Det er vel det som er ferie

God start på dagen

Da var dagen igang. Men bare for meg. De andre sover, å jeg nyter roen. Kaffekoppen, jeg og en forbipasserende måke og to.

En vanlig dag?!

I dag har det vært mye på tapetet. Først være en kombinasjon av sykepleier/legeassisten/leder, for så å plukke med meg ikke mindre enn fem barn for å se monster truck show, hjem gli ned i treningsklær og ut på tur igjen. Slikt blir det ikke kjedelig av :)
Nå gjenstår bare litt muffinsbaking og feriepakking så er dagen omme.

Glad ikke alle dager er like innholdsrikt, men likevel glad for at noen er det