En uke nærmere målet.

Eller nærmere året store utfordring. De siste dagene har det vært mange tanker rund målet. Klarer jeg å løpe så lenge, sammenhengende? Har jeg tatt med totalt vann over hode eller er jeg på rette veien? Trener jeg slik jeg bør, har jeg god tid? Jeg kommer til å klare det! Jeg kommer aldri i livet til å klare det!

Denne uken har som dere kanskje skjønner vært en tankemessige berg og dal bane. Har hatt noen dager med sykdom og tilhørende sofasliting. Det er nok i horrisontalen mange av tankene har kommet. Jeg har ennå ikke meldt meg på Oslo maraton, men jeg har jo sagt det til noen. Så det er egentlig ikke noe alternativ å ikke gjøre det. (Når jeg løp halvmaraton så jeg det ikke til noen, utenom mannen min da, før jeg hadde løpt hele distansen på trening og så meldt meg på)

Det som har vært spesielt kjekt denne uken er at jeg atter en gang har kommet meg over 40 kilometer i uka. Har ikke fulgt programmer, men ser fremdeles på det som grunntreningsperiode.

Fra søndagens 16K tur. Rolig tur.

Bildet over lyver litt. Det er riktig at det var en rolig tur, men det bildet ikke viser er vinden. Det blåste rimelig godt, motvinden fikk meg nesten til å løpe bakover. Sidenvinden var den som var værst, løpe litt av veien flere ganger og tårene sprutet. Ikke at jeg gråt, men tårene formelig haglet (litt moro også, må ha sett temmelig spesielt ut for møtende folk) Det er likevel en fordel med vind og det er medvind! Jeg elsker medvind:)

Er mer sikker nå, jeg klarer det! Jeg skal klare det! 

Ha en fortreffelig treningsuke folkens!

Å løpe er gøy.

Som om dere ikke har skjønt det ennå, men jeg elsker å løpe. Endelig, etter å ha holdt løpefoten i ro i en drøy uke, virker føttene igjen. Har fått flere rolige turer på rundt og over milen uten å kjenne det i hælen. Har også hatt en, for meg, hard intervall økt uten å kjenne noe. Jeg er med andre ord super fornøyd.
Her på Vestlandet startet vinterferien forrige helg. Jeg hadde skolehelg, så resten av familien reiste til bestemor og bestefar på Sørlandet. Etter et solid påfyll av samfunnsøkonomi på skolebenken bar det til Sørlandet med meg også. Å feire morsdagen hjemme hos mamma er best, selv om man er voksen.
Før de store mengder av boller og kaker grep jeg sjangsen til å beskue litt av hjembygde fra joggesko perspektiv. Løp forbi barndoms venners hjem, forbi det gamle posthuset, innom ungdomsskolen jeg gikk på, løp på gamle å kjære veier. En riktig tur ned mimre stien:-)

Dette bildet er tatt ved en deilig badestrand, ikke mye som minner om sommer og sol. Hele turen lavet snøen ned, det snødde så pass mye at skoene kladdet. Ja du las riktig, under skoene var det store klumper med snø/is. Måtte stoppe opp å pirke det løs. I grunnen ganske morsomt.
Totalt ble det gode 13 kilometer med mimring. En av de bedre løpeturene, løp uten å bry meg om farten. Det viktigste var å løpe, absorbere alle minnene og kjenne at jeg koste meg. Klokka var selvsagt med på tur, men det var vel så mye for å se hvor langt jeg løp.

Det er på slike turer at jeg blir minnet på hvor deilig det er å løpe. 5x6 min intervalle to dager senere opplevdes som noe helt annet, tro meg. Men det er heldig vis en annen historie;)

Romjulsfri.

Som mangeårig turnusarbeider som nå jobber dagtid, setter jeg uendelig stor pris på fri. Selv om dette er femte året jeg har fri, er det like kjærkommet. Dagene går med til lesing, avslapping, samvær med familie og venner  og en god dose løping.
I hverdagen er tiden stort sett knapp, med full jobb, skole utenom, hus og hjem, tre barn som skal kjøre hit og dit og mor som vil løpe, ja da sier det seg vel selv. Men det går overraskende greit. Tror nok det at jeg setter av tid til meg selv er noe av hovednøkkelen for å få hverdaghjulene til å rulle rundt.

Fra gårsdagens tur til Bråsteinsvannet

Men nå over til det å ha fri i romjulen. Det er like deilig som tidligere. Denne julen har jeg jo fått meg noen nye dingser som jeg holder på å bli kjent med. Vi er på vei til å bli bedre venner. Å kunne følge med på både fart og puls mens man løper er veldig greit. Det er motiverende og ikke minst veiledende. Den veiledingen er nok ikke alltid helt grei. Er nok et utpreget sta-beist som ofte vel best selv(tror jeg). Disse dingsene og tilhørende nettside bekrefter det faktum jeg ikke liker å innse. Nemlig at jeg trener med for høy puls. Ligger største delen av tiden i sone 4 (olympiatoppens), dette er på normale turer på ca 1 mil. Det er nok noe psykisk med det å holde tiden på ca 5:30, det er det jeg liker. Dersom jeg kommer ennå lavere blir jeg overmotivert og løper gjerne ennå fortere..... Tålmodighet, tålmodighet...... Så i morgen tidlig er planen at denne tålmodigheten skal testes ut. 15 km med sone 3 trening er målet. Og siden jeg er så sta, skal jeg klare det!

Etter endt løping i morgen setter hele familien (ka)os seg i bilen å reiser på hytten. Der blir det nyttårsfeiring. Det er egentlig en sommerhytte på sjøen, men det stopper ikke oss. Alltid like godt å komme seg dit, sommer som vinter.

Utsikt en deilig sommerdag

De beste ønsker for det nye året - 2013

Dagen før dagen.....

... nei det er dessverre ikke julaften jeg snakker om. I morgen er det de stor eksamensdagen. Det er hele 12 år siden sist jeg gjorde noe slik. Og mye har forandret seg. Denne gangen er det hjemme eksamen, med alle tilgjenngelige hjelpemidler og den skal sendes på mail til høyskolen. Svært ulikt fra tidligere. Hvor er det blitt av all puggingen?? Var faktisk ganske god på det i sin tid. Ja ja det kan være jeg skal være like glad for at jeg ikke skal pugge.

Å mens jeg sitter her hjemme på kjøkkenet å knoter over skolebøkene er det en fantastisk dag utenfor. Sol, klart vær og godt å kaldt. Har vel mest lyst å komme meg ut en liten tur kjenner jeg. Men det får ikke blir ennå. Har fremdeles endel sider som skal forberedes til imorgen(det er jo det som er kult med hjemmeeksamen). Det jeg likevel mangler nå er et lite tom ned motivasjon, du vet det er litt lite når det å vaske og brette klær er gøy. Fordi det er det nemlig ikke i utgangspunktet!
Det er likevel slik med lesing som med løping, motvasjonen er nøkkelen.

 

Så derfor er planen at når jeg er ferdig med de faglige forberedelsene skal jeg ta meg en god løpetur. Har såvidt begynt å snuse på det å løpe intervaller. Har vage og heller dårlige minner fra ungdommen på det området. Jobber med å prøve å skape gode minner i forhold til akkura den formen for trening. Klarer jeg det? KLART jeg gjør. Men likevel er det en liten fugel som sitter på skulderen som sier at: "puhhh det trenger du vel ikke, bare løp lenge i terskelsona. Det har jo virket sålangt" Han synger ganske høyt for tiden denne fugelen.... Men klart jeg skal klare det......

Et lite glimt fra en tur for 2 uker siden.