Negler og tær til besvær.

Ja det er slik det er nå om dagene. Ingen vonde knær eller føtter, men ikke mindre enn fem blå tær og to blodblemmer!

Det hele begynte når mine kjøre ridere ( Mizuno rider16) annla luftehull på den ene tåen i mai. Prøvde først å sy igjen dette luftehullet, det holdt i ca 5 minutter. Men de var fine disse fem minuttene. Så for å avlaste luftehullet begynte jeg å løpe på noen Nike sko som egentlig var utløpt. Å det var da det begynte. Blå to nummer en og to kom. Tenkte at dette går nok over, men i juni kastet jeg inn håndkleet og visakortet. Adidas sine nye boost kom i hus. Knall gode mengdetreningssko! Nye sko ble løpt inn samtidig som ytterligere to blå negler ble født! Og jeg som hadde gått fra 37 til 38 i skostørrelse..... Når Nike ga meg den femte blå tåen var det nok. Inn på sporten og ut kom dama sammen med Mizuno Aero! I str 38,5!  To blodblemmer senere er vi fremdeles gode venner. Blodblemmene er nok min feil, tredve grader og uten sokker er ikke lurt. 

Så nå sitter jeg her med halvparten av tærne i blålilla kollør og to par nye gode sko. Satser på at etterhvert blir tærne normale og livet blir igjen slik det engang var:) Å da er det vel snart på tide med nye sko igjen;)

En uke nærmere målet.

Eller nærmere året store utfordring. De siste dagene har det vært mange tanker rund målet. Klarer jeg å løpe så lenge, sammenhengende? Har jeg tatt med totalt vann over hode eller er jeg på rette veien? Trener jeg slik jeg bør, har jeg god tid? Jeg kommer til å klare det! Jeg kommer aldri i livet til å klare det!

Denne uken har som dere kanskje skjønner vært en tankemessige berg og dal bane. Har hatt noen dager med sykdom og tilhørende sofasliting. Det er nok i horrisontalen mange av tankene har kommet. Jeg har ennå ikke meldt meg på Oslo maraton, men jeg har jo sagt det til noen. Så det er egentlig ikke noe alternativ å ikke gjøre det. (Når jeg løp halvmaraton så jeg det ikke til noen, utenom mannen min da, før jeg hadde løpt hele distansen på trening og så meldt meg på)

Det som har vært spesielt kjekt denne uken er at jeg atter en gang har kommet meg over 40 kilometer i uka. Har ikke fulgt programmer, men ser fremdeles på det som grunntreningsperiode.

Fra søndagens 16K tur. Rolig tur.

Bildet over lyver litt. Det er riktig at det var en rolig tur, men det bildet ikke viser er vinden. Det blåste rimelig godt, motvinden fikk meg nesten til å løpe bakover. Sidenvinden var den som var værst, løpe litt av veien flere ganger og tårene sprutet. Ikke at jeg gråt, men tårene formelig haglet (litt moro også, må ha sett temmelig spesielt ut for møtende folk) Det er likevel en fordel med vind og det er medvind! Jeg elsker medvind:)

Er mer sikker nå, jeg klarer det! Jeg skal klare det! 

Ha en fortreffelig treningsuke folkens!

1:56:10

Jeg klarte det, jeg klarte det! Kom under 2 timer på mitt første halvmaraton! Er uendelig stolt.
Værgudene var virkelig på arrangørenes siden. Lett sol, laber vind og ca 10 grader(tror jeg). Jeg liker ikke henge rundt på slike startområder forlenge, er dessverre utstyrt med litt i overkant prestasjons nerver. Kom 12 minutter før løpet startet. Fikk ikke med meg så mye av informasjonen, men så etterhvert en ballong der det sto 1:59. Tenkte det var best å plassere meg bak den. Som tenkt så gjort.. Ikke så fælt lenge etter gikk starten og man begynte å bevege seg så smått. Tok nok litt vel hardt i de første kilometerene, etter 15 var jeg svært sliten og tiden begynte å dra noe ut. Klarte likevel å dra meg selv fremover trass i mange og lange bakker i siste del av løypa. Den siste kilometeren gikk som antatt, på ren vilje og stahet! (det kan noen ganger ha sine fordeler)

Følelsen å komme over målstreken var fantastisk! Fikk ikke den offisielle tiden før ett jeg var kommet vel hjem. 1:56:10
Klarer jeg å slå den? Eventuelt når skal det bli? Har foreløpig ikke noen konkrete planer, men det kommer nok. Nå skal jeg slappe litt av, men er på ann igjen til tirsdag:-)

God løpetid til dere alle!