Tror jeg har vært igjennom de fleste svaralternativene, og alle passer! I det ene sekundet har jeg helt troen og roen mens i det neste er jeg like ved å melde meg av hele galskapen. Men det er vel slik det skal være.
De siste tre månedene har turene blitt lengre og intervalløktene har økt i intensivitet. Kroppen har hengt meg i svingene og stort sett vært lett og grei. Hadde ei uke der beina føltes som blylodd, alt var tungt. Klarte til og med å løpe meg vill rundt et vann, med en sti! At jeg senere samme uke skulle løpe konkurranse under Stavanger marathon var liksom ikke særlig beroligende. Men så, dagen før konkurransen, lettet beina og alt kjentes normalt ut. Konkurransedagen kom og jeg følte jeg fløy. Klarte å disponere kreftene bra å løp inn til min beste 10 kilometer, så langt:-) Tiden ble 46:41, noe jeg er svært fornøyd med! At jeg ble nummer 4 i min årsklasse og nummer 7 av damene totalt smakte også bra. Neste år får jeg satse på å gjøre det ennå litt bedre.
Så nå er leksene lest, siste langtur løpt og restitusjonsøktene de siste to ukene skal være finpussen på arbeidet. Tvi tvi, dette blir spennende!
