Å løpe i vinden

Så var vi kommet ennå en uke nærmere jul. Den siste uken har for min del vært travel! Å målet om å løpe 4-5 økter i uka har ikke kommet helt i havn, men pytt. 

Uka startet med hviledag på mandagen. Kjente at kroppen trengte det sårt etter forrige ukes milsluking. Tirsdag bar det på fellestrening med gjenen fra GTI. Det var langintervall som sto på planen 3:30 x 12 med 1 minuttspauser. ( en periode med 30 sek pause da jeg så feil på klokka, to ganger) En knall økt, alltid kjekt å løpe med gjengen! Onsdag holdt jeg med hjemme, hvile var nok lurt etter første virkelige intervalløkt på en måned. Det at jeg hadde en innlevering som skulle være ferdig torsdag kveld var nok også noe av årsaken til løpefrien. 

Torsdag var planen glassklar, 12 km i moderat fart:-) Elsker de øktene med litt fart men ikke for mye. Føler liksom at jeg virkelig løper, men blir ikke helt tom! Som sagt glassklar plan og stålmotivert! Så kommer Bodil og ødelegger a l t. Vi blir bedt av metrologene om å holde oss INNE, sentrum blir stengt, trær rotvelter, det snør og Bodil har tydeligvis ei real syreøkt. 

             Hei hvor det blåser

Så planen om de 12 kilometerne ble blåst bort:(

Fredags morgen var tydeligvis Bodil litt sliten, for meg betydde det mindre vind og lufting av joggeskoene. Det var kommet endel snø i løpet av natten, så med ull innerst og julemusikk i ørene bar det ut. Det ble noen tunge kilometer. Snø er tungt de første gangene. At det blåste opp gjorde det ikke lettere, eneste lyspunktet var de lystige juletonene i ørene. 

        Mizuno, snø og grus blir tilsammen høye hæler!

Lørdag var jeg på skolen hele dagen ( å ja jeg fikk levert oppgaven innen fristen) etterfulgt av familieselskap hjemme hos mine foreldre. Alltid veldig koselig. 

Men altså bare to økter på 6 dager. Så da var det bare å slå på vekkerklokken å ta turen ut søndag morgen for resten av gjengen våknet. Hadde en svært våt og deilig tur rundt om i hjem bygden min. Gøy å se steder man ikke har vært på på mange år. Beina var gode, musikken upåklagelig og Bodil var reist videre. 

          Dette er beviset;)

Når jeg kom hjem var frokosten nesten klar, jeg har fått meg ei økt og dagen ligger klar forran oss. En deilig følelse, og det gjør ikke noe at det "bare" ble tre økter. Det var tre økter som alle ga meg noe på hver sin måte og det er jo det viktigste. 

Ha en god 2. Søndag i advent alle sammen. 

Om å lytte til været og andre ting.

Er det noe jeg sjeldent gjør er det nettopp det. Har jeg planlagt ei økt så blir det ei økt slik synden var planlagt. Tror kanskje det er denne egenskapen som har hjulpet med til nå å som kommer til å hjelpe meg i fremtiden.

Hverken regn, vind, kuldegrader eller tropedager har stoppet med! Når jeg er ute på økter, der de med noenlunde vett i behold, tenker jeg alltid at det er dette som gjør meg sterk til slutt.

                  

Det er likevel to ganger jeg har lyttet til været. Det var den deilige sommerdagen det tordnet. Planen var en 30K rolig langtur hjem fra jobb. Klærne lå klare, klokka ble stilt slik at jeg kunne ta morgen toget til jobb, men så ødela yr.no alt! De meldte masse torden og lyn, å er det noe jeg ikke liker er det nettopp torden og lyn. Er blandet dem som ligger under dynen med hodet slik at ikke lynet skal se meg. Ja kjempe fornuftig og rasjonelt! Men slik er det nå bare. Så det ble ingen langtur den dagen, men store mengder lyn og torden.

I dag skjedde det igjen, en planlagt økt ble ikke gjennomført slik som tenkt. Mellomstora skulle på istrening i 1 time og da pleier jeg å trene samtidig. De siste uker har det blitt motbakke intervaller i denne tiden. Tungt, pyton og vanvittig effektivt! I dag regner det m y e, selv til Vestlandet å være, og det blåser mye. Men det er god temperatur ca 12 grader. Damen var kledd etter alle kunstens regler, men så plutselig finner jeg meg selv løpende på ytre bane i ishallen???? Hva skjedde? Var det været? Det kan det jo ikke ha vært, søndag var det langtur i samme vær bare litt kaldere. Hva hva hva? Er jeg begynt å bli ei pyse, er jeg ikke vanntett? 

Eller var det den rasjonelle og fornuftige frykten for det som skulle skje kl 17:15? Tannlegen! Tannleger er ikke min favoritt, de kommer i samme kategori som lynet. Liker ikke. Så da ble motbakkeintervaller om til 15 runder på ytre bane. Ja ja det ble da noe. 

Å ikke hadde jeg hull heller! Tjohooo.

Er jeg i rute?

Ja det er det som kverner i hode for tiden. Har jeg gjort hjemmeleksa mi? Kommer jeg til å klare der? Å ikke minst, klarer jeg å klokke inn ønsket tid??

Tror jeg har vært igjennom de fleste svaralternativene, og alle passer! I det ene sekundet har jeg helt troen og roen mens i det neste er jeg like ved å melde meg av hele galskapen. Men det er vel slik det skal være. 

De siste tre månedene har turene blitt lengre og intervalløktene har økt i intensivitet. Kroppen har hengt meg i svingene og stort sett vært lett og grei. Hadde ei uke der beina føltes som blylodd, alt var tungt. Klarte til og med å løpe meg vill rundt et vann, med en sti! At jeg senere samme uke skulle løpe konkurranse under Stavanger marathon var liksom ikke særlig beroligende. Men så, dagen før konkurransen, lettet beina og alt kjentes normalt ut. Konkurransedagen kom og jeg følte jeg fløy. Klarte å disponere kreftene bra å løp inn til min beste 10 kilometer, så langt:-) Tiden ble 46:41, noe jeg er svært fornøyd med! At jeg ble nummer 4 i min årsklasse og nummer 7 av damene totalt smakte også bra. Neste år får jeg satse på å gjøre det ennå litt bedre. 

Så nå er leksene lest, siste langtur løpt og restitusjonsøktene de siste to ukene skal være finpussen på arbeidet. Tvi tvi, dette blir spennende!

       En noe større and en vanlig, passer bra for ei med noe større mål en vanlig;)

Ennå litt nærmere...

Nå har mannbrann, konepone og de tre skrikerungene, også kalt familien kaOs, vært på ferie.

Ferien i år innehold store porsjoner av Norge. Vi har opplevd bilreisen fra sørvestlandet til Nordland og videre til Østlandet for så å reise til Sørlandet og tilbake til Sørvestlandet. All denne forflyttningen har ikke vært til hinder for å klare å gjenomføre planlagt trening. Det har vært svært varrierende løpskulliser.
I Nord løpe jeg i gråvær, men likevel lyst uansett når jeg måtte komme på å snøre på meg skoene. Naturen bar preg av spektakulære fjell og en flott elv.


Tur innover i dalen. Fantastisk fjell helt i horrisonten, mangler bare noe sol;) 



Dette var barnas drøm, om kveldene ble elva brukt til diverse prosjekter.



Når dagene i nord var over bar det sørover og østover med familien. Neste stoppested var Oslo. Her skulle vi være turister med store bokstaver. Det var slott som skulle beskues, museer som skulle besøkes og parker som skulle lunches i. Det artigste var at det var de tre skrikerungene som var sjef over atraksjonene, og det var de som hadde valgt ut besøksmål. I rettferdighetens navn bør de vel ikke kalles for skrikerunger lengre, de er nok blitt litt mer voksne (7-9-11 år) Det som sto på programmet var Holmenkollen, Slottet, Stortinget, Norsk teknisk museum, Naturhistoriskmuseum, Kon tiki museet, Vigelandsparken og SofienBergparken og sist men ikke minst kjøre t-bane!

Noen ganger føles det slik:)

Utforskning på teknisk museum.

Det ble også tid til litt trening i Oslo. Her var det noen helt andre kulliser enn hva som hadde vært. Her var det tredemølle på Elexia;Ullevål stadion som fikk besøk. Jeg er ikke noen dreven mølleløper, men fikk det nå til. Å løpe 1000m intervaller var slettes ikke dumt  (faktisk så greit at jeg vurderer å kjøpe gjeste time her hjemme når det er det som står på programmet). Det jeg likevel lært var at etter 1 time på manuell innstilling stopper møllen, og det var midt i siste draget!!!!

Utsikt fra mitt liv som hamster.

Etter mange opplevelser i storbyen satte familien kaOs nesen sørover:) På hytta skulle de siste 10 dager tilbringes. Og tror du ikke solen også hadde lagt turen sørover, og til samme plass som oss. Snakk om flaks. Dagene ble brukt til bading, soling, rekespising, båtturer og ikke minst løping. Ute. Siden vi ikke har innlagt vann på hytta passet det godt å ta den 14 km lange turen hjem til mine foreldre for å låne ferskvann og såpe. Trening og dusj i ett! Etter dusjen ble håret blåst tørt i båten tilbake til hytten. (Flokete, men tørt)

En stor seier var å klare å gjennomføre langturene på 25 km i 27 grader (i skyggen) og sol. Ikke noe jeg har vært vant til. Det var tungt. At ruta jeg hadde valgt med var en berg og dalbane hjalp heller ikke på, måtte gå i oppoverbakkene for å klare å holde sånn noenlunde normal puls. Trass i dette var det en fantstisk tur, nydelige omgivelser og en fantstisk utsikt, samt tilegning av litt ny kunskap. Caps står på innkjøpslisten, bare energidrikk er for lite og energibar er lurt å ta med seg, selv om du ikke finner den gode smaken en pleier å ha.

Her er jeg kommet ca halveis.

Så alt i alt en super ferie med familien kaOs. Mye kos, mye opplevelser og trening som planlagt.

Ennå litt mer klar for årets utfordring.

Fortsatt en strålende sommer til dere alle.

Endelig en ny oppdatering.

Dagene i mai og juni har flydd avgårde, de har bestått i barneselskaper, nasjonaldag, travle arbeidsdager, skolesamlinger, holmekollstaffet, eksamensforberedelser, telttur med mellomstejenta osv, osv. Dagene har med andre ord vært svært innholdsrikt!

Noe jeg likevel har klart å prioriter er løpingen. Har stort sett fått klokket inn de planlagte intervall øktene, de dager da tiden har vært noe knapp har det blitt tempoøkter opp mot terskel. Langturene har begynt å finne sted tidlig på morgenen for å komme i havn med planlagte gjøremål. Å jeg lurer faktisk på om jeg nesten begynner å like det (ikke helt overbevist ennå). 

Det at dagene fly har også medført det faktum at årets stor mål kommer nærmere og nærmere. Har for noen uker siden meldt meg på Oslo marathon, full distanse! Mye gøy men også litt skummelt. På veien mot målet har jeg med meg Grete Waitz og hennes maraton program. Jar lagt meg på nybegynnernivået som inneholder tre økter i uken. Har tilpasset det noe til meg med blandet annet og følge felles intervall treninger med GTI. Jeg er nok ikke den mest drevne på intervaller og da er det godt å ha noen drevne menn og kvinner som motiverer og pusher meg:) Og det klarer de til gangs! Andre justeringer jeg har gjort er at jeg stort sett legger inn en ekstra økt. Det blir som regel en halvrolig økt på rett over en mil. Grunnen for dette er fordi jeg opplever stort sett overskudd til det samt at det er greit å venne beina til ennå noe kilometer.

I helgen som har vært har jeg vært hjemme alene for å lese til den snart innkommende eksamen. Er nok ikke den flittigste studenten, men heller ikke den verste. Har stort sett klart å lese litt mellom de oppsatte forelesningene men å forfatte notater har det vært heller skralt med. Så i helgen har jobben vært å få mest mulig ut fra hodet å ned i bokstaver. Lørdag sto jeg tidlig opp og hadde meg en deilig og rolig langtur på nesten 2 mil. Lite folk og relativ lav puls.

Bilde etter 10K 

Det ble en slik frem og tilbake tur. 10 kilometer den ene veien, stoppe opp å ta noen bilder, snu å løpe hjem igjen. Nå er det jo slik at 10+10=20, men ikke denne dagen. Har på de siste langturene prøvd ut diverse alternative energikilder. Hovedgrunnen til dette er nok at jeg er gikk tom for ca tre måneder siden og ikke har somlet meg til å kjøpe noe nytt. Har dermed vært innom det som har vært i hus. Energibarene fra United bakeri har fungert veldig greit, særlig de med lite klumper som man ikke trenger å tygge så mye. Bixit turkjeks knuser totalt og ble kastet ganske fort. Solbærsaft og eplejuice blir svææææært søt når man løper, og egentlig liker jeg ingen av dele i utgangspunktet. Men nå over til det som med førte at 10+10 ble til 19,5. 

Huset var tomt for saft i alle varianter, det eneste som var å oppdrive var litt cola fra et barneselskap i midten av mai. Dau og fin. Fylte den ene flasken med det og den andre med vann. Ellers fant jeg litt sjokolade med salt og mandler som også ble med. 

Allerede før jeg var kommet ut gaten begynte colaen å leve. Den var mulig ikke helt død, å den ville ut av flasken:) cola er blaut. Etterhvert døde den nok, eller det ble lite nok igjen i flaska til at den ikke kom ut. 

Ved nådde 10 stoppet jeg som sagt tok et bilde og fikk i meg litt cola (svært søt det også) og en rute sjokolade. Så etter ca 2 kilometer begynte rabalderet. Det eneste jeg tenkte på var å komme med på en do. Måtte legge om ruten noe for å finne en bensinstasjon. Den ble funnet og det var en helt annen kropp som kom ut derfra en den som gikk inn. De siste kilometerne var fantastiske ingen sjokolade og ingen cola, bare rent og godt vann:)

Gjett hvem som etter en dusj var nede på sporten å kjøpe nytt pulver?? Det var trilogien 30% avslag:)

Søndag sov jeg litt frempå, spiste en god frokost leste endel, løp intervalltrening alene 3x3 km i alt for stor fart og leste ute i strålende sol. En deilig dag og ingen rabalder;)

Godt fornøyd etter dagens intervalløkt, å løpeskjørtet er bare å anbefale. 

Ha en fortsatt strålende mandag der ute alle sammen! Jeg leser videre til eksamen.

Langdistanse helg.

Det er nettopp det jeg har hatt. Ei helg der det har blitt tilbakelagt lange distanser. Mest i bil, men heldigvis også litt i joggeskoene.
Dette og neste år er jeg student på deltid. Skolen ligger en to timers biltur unna. Forelesningene er på fredagskvelden og lørdager. Somregel reiser jeg ned fredag ettermiddag, overnatter enten på hotell eller på hytten for å ta turen hjem lørdag etter forelesning. Men altså ikke denne helgen. Lørdag var det nemlig et bursdagsbarn i huset:) En som fylte forti år! Så da var det bare å kjøre hjem fredag kveld, hjelpe med litt kakelaging, sove, våkne tidlig, synge bursdagssang kl 06:15 overbringe gave og kjøre til skolen! I bilen på vei sørover falt det meg inn, det å kjøre på biltomme veier tidlig en solskinnslørdag ga meg en god følelse. En følelse jeg kjenner fra før. God musikk på radioen, fin flyt på veien og et nydelig jærlandskap! Den samme følelsen jeg får når jeg løper alene på mer eller mindre øde strekninger.

Fra turen nedover på lørdag.

Det var her i bilen jeg la planen for søndagens tur! Den skulle være av den lange typen, en som går fremover i gjevt rolig tempo. Der det å se rundt seg er viktigere enn å se på klokka for å holde kontroll på tiden. Den skulle gå på asfalt, dette mest fordi jeg etterhvert har utviklet en forkjærlighet for å løpe de lange turene på asfalt ( asfaltens lille prinsesse?!). Turen skulle også by på utsikt mot fjeller og heier og marker. Å det skulle være sol! Løpeturen for to uker tilbake dukket raskt opp i hode. Den inneholdt alle elementene på ønskelisten. Den hadde et tilleggs element av vind, men jeg satset på at dette ikke slo til denne gangen.
Våknet i dag opp til sol og 10 grader. Perfekt! Klærne kom på, joggeskoene likeså og musikken ble koplet til ørene. Å så bar det avsted.
Når jeg er ute på langtur er de første 3 kilometerene tunge, etter dette løsner det og turen begynner å flyte greit. Denne turen var ikke noe unntak. Tunge bein ble etterhvert til gode løpende og villige bein. Å den deilige løpefriheten gjorde seg gjeldende. Når sant skal sies er den hakket bedre enn i bil. Heldigvis.

Dagens 17 km løpeglede.

Håper dere har hatt en god løpeuke og at neste uke blir like god!

Mil etter mil.

Ja hvem av oss husker ikke den engang så store "mil etter mil" med Jan Teigen?
Denne uken her har det blitt mil etter mil for meg også! Det hele begynte relativt labert med to dager uten løping. Var så uendelig sliten at jeg rett og slett ikke orket å ta på meg joggeskoene. Ennå mindre løpe i de. Sår i halsen og trett i kroppen. Onsdagen var første dag jeg kom i gang, og så har det bare fortsatt resten av uken. Har vært ute hver dag, fem i strekk. Vanligvis løper jeg to eller tre dager på rad og så en dag pause. Etter litt småskader i høst og vinter har jeg vært redd for å overdrive. I vinter har jeg først holdt meg på 3 mil i uka, så krøp det opp over 4 uten betydelige problemer. Har hele tiden jobbet sakt men sikkert. Denne uken krøp jeg ennå litt lengre opp på skalaen. 52,21km på en uke! For meg er dette en stor milepæl.
Hvordan kroppen kjennes ut? Stort sett som normalt etter jeg har hatt en løpeøkt. Den eneste merkbare forskjellen er i broren til lilletåen på venstre fot. Denne tåen blir fort litt sår, det er den som først blir blå, den som mister hud og den som bytter negler oftest. I dag er den litt sår. Med andre ord merker jeg kun i ei tå;)

Premien for å runde det store fem-tallet var påbegynt før jeg løp ut og ble ferdigstilt når jeg kom hjem. Min kjære mann har nemlig stått på kjøkkenet mer og mindre i hele dag. Han har flådd, filletert, kokt og kvernet. Resultatet ble en fantastisk middag av tiur! Tiur bryst og hjemmelagde tiur kjøttboller( malte kjøttet til og med) servert med rosenkål med sprø bacon, sopp i fløtesaus og en uendelig deilig saus. Og poteter selvsagt, de skrellte jeg. Til dessert hadde jeg lagd honning sjokoladekake.
Middagen nøt vi i god selskap med svoger, svigerinne og tre tantebarn. Ekte lykke!

Dagene flyr.

Så var enn alt kommet til mars, vårmåneden! Her på Vestlandet er vi ikke bortskjemt med mye snø på vintrene, og i år var ikke noe unntak. Når man liker å løpe er det genialt. Jeg brukte broder en liten periode i desember januar, men så var det over på mer eller mindre tørre veier. Noe isete på grusveien, men ikke noe til å klage over. En annen ting Vestlandet heller ikke er kjent for er ekstrem kulde. I vinter har det likevel vært lengre perioder der vi har hatt minusgrader, men det blir som regel ikke tosifret i lange perioder. Ennå en fordel når man løper!
Så denne vinteren har bestått av mye løping og litt kreativitet for å klare å holde varmen de kaldeste turene. Tykt ullundertøy og ski dress har stort sett vært nok, at man er litt kald på skinka får man tåle. Å nå er vi endelig ute av vinteren og satt føttene over på vårsiden. Ikke feil i det heletatt. Det at man kan stå ute å kjenne at solen faktisk varmer er utrolig deilig. Jeg kan jo ikke direkte klage på vinteren, men våren er deilig tid.

  Et glimt fra våren på Jæren, tatt på vei til jobb

Løpingen nå i vinter har båret preg av grunnforms trening. Rolige turer med økende antall kilometer, jeg ligger på ca 40K i uka nå. Det som er ekstra kjekt er at både knær og føtter ser ut til å ha det bra. Gradvis progresjon og at jeg har klart å fokusere mer på å løpe langt enn på å løpe fort har nok vært lurt. Ligger på ca 4 økter i uken og det er jeg også tilfreds med foreløpig. Så selv om jeg noen dager oppriktig gruer meg til høstens Maraton skal jeg nok komme i mål! Heldigvis eller dessverre(?) har jeg fått med meg en til nybegynner på å løpe i Oslo:-) Så det å feige ut er ikke noe mulighet.
Jeg er litt kontrollfrik, å det å melde seg på et løp å ikke ha prøveløpt lengden på forhånd er litt skummelt. Det er nok det som er hovedgrunnen for at jeg ikke står på deltakerlisten, ennå.
Ha en riktig god helg og nyt våren, uansett form!



Å løpe er gøy.

Som om dere ikke har skjønt det ennå, men jeg elsker å løpe. Endelig, etter å ha holdt løpefoten i ro i en drøy uke, virker føttene igjen. Har fått flere rolige turer på rundt og over milen uten å kjenne det i hælen. Har også hatt en, for meg, hard intervall økt uten å kjenne noe. Jeg er med andre ord super fornøyd.
Her på Vestlandet startet vinterferien forrige helg. Jeg hadde skolehelg, så resten av familien reiste til bestemor og bestefar på Sørlandet. Etter et solid påfyll av samfunnsøkonomi på skolebenken bar det til Sørlandet med meg også. Å feire morsdagen hjemme hos mamma er best, selv om man er voksen.
Før de store mengder av boller og kaker grep jeg sjangsen til å beskue litt av hjembygde fra joggesko perspektiv. Løp forbi barndoms venners hjem, forbi det gamle posthuset, innom ungdomsskolen jeg gikk på, løp på gamle å kjære veier. En riktig tur ned mimre stien:-)

Dette bildet er tatt ved en deilig badestrand, ikke mye som minner om sommer og sol. Hele turen lavet snøen ned, det snødde så pass mye at skoene kladdet. Ja du las riktig, under skoene var det store klumper med snø/is. Måtte stoppe opp å pirke det løs. I grunnen ganske morsomt.
Totalt ble det gode 13 kilometer med mimring. En av de bedre løpeturene, løp uten å bry meg om farten. Det viktigste var å løpe, absorbere alle minnene og kjenne at jeg koste meg. Klokka var selvsagt med på tur, men det var vel så mye for å se hvor langt jeg løp.

Det er på slike turer at jeg blir minnet på hvor deilig det er å løpe. 5x6 min intervalle to dager senere opplevdes som noe helt annet, tro meg. Men det er heldig vis en annen historie;)

Utvidelse av vokabularet!

Det å løpe har økt mitt vokabular mer enn en gang. Jeg har lært om forfot løping, pulssoner, hastigheter, dropp på joggeskoene, hvilke pulsbelter som er best, hvilke tights som er de beste, næringsdrikker og ennå mye mer. Har til og med smakt på ordet runners knee, det var ikke noe moro ord å lære seg.
Som dere kanskje aner har jeg lært meg et nytt ord i dag. Det er "plantarfascitt". Dette ordet viste jeg ikke noe om før det ble høyaktuelt i dag.

Å slik ser det ut!

Etter jeg hadde vært ute å løpt på søndag gikk jeg som vanlig i badekaret for å slappe av. Godt varmt skum bad, beste luksusen på jord. 

Når jeg etterhvert kom meg ut av denne luksusen kjente jeg at jeg hadde en ubehagelig fornemmelse under begge føttene. Tenkte ikke noe mer på det enn at jeg ga skylden til de skoene jeg hadde løpt med. Viste de sang på siste verset og at det nok var på tide å komme seg over på noen nye. Mandag var ikke beina blitt noe videre fornøyde, litt bedre men ikke gode nok. Så trening mens jentene var på isen skjedde i form av sosialt samvær med andre ventende voksne. Ikke det verste det, men det blir lite kilometer i skoene av det. Hovedsaken til at jeg sto over løpeturen var den at tirsdag er fast intervall dag med GTI, og den ville jeg ikke miste. Natt til tirsdag gjorde underverker! Ingen vonde føtter på denne jenta, intervall økten var reddet:-)

Kjente ingenting på oppvarmingen. Første runden gikk bra, litt for stor fart, men likevel greit. De neste rundene gikk forsåvidt også bra, slet litt med å klare å ro farten men det kom seg. På den åttende runden kom det, og det med renter. Kom meg rundt, men kjente det kan du si. Venstre foten var alt annet en glad. En av de andre løperne lurte på om det gikk bra. "Jo jeg klarte å holde nok igjen denne siste runden, men jeg har vondt under foten nå. Klarer nok de to siste også håper jeg". Og det var nå mitt vokabular ble utvidet. " Du må ikke løpe mer, det er nok i fascitten det trøbbler seg. Hjem å hold deg i ro noen dager så du ikke ødelegger hele sesongen". 

.........

Jeg sto nok der som et stort spørsmål, men fant ut at det nok var best å høre på han og avslutte. De to kilometerne tilbake til bilen var lange... Foten var ennå vondere, jeg klarte ikke å løpe til og med å gå var vondt. Å så manglet jeg to runder på  intervall økten. Følte det sto sint dame over hele meg der jeg haltende travte hjemover. 

Vel hjemme var det frem med google og begynne å lete etter denne "fascitten", eller som jeg kom frem til, etter noen mislykkede søk, plantarfascitt. Symptomer og det hele stemmer med min fot. Så da blir det ro i noen dager fremover. 

Å som flere sider påpekte var gode sko en viktig forebyggende nøkkel. 

Så da må jeg vel krype til korset å bytte ut de lakserøde vennene mine.... Men jeg finner meg nok noen nye  venner tenker jeg. 

:-)

2013 - nytt år, nye gleder.

Se det, nå var 2013 allerede godt i gang. Det nye året er feiret, julepynt og tre er borte, jeg har lest som en hest i to uker og endelig er en til eksamen innlevert. Det har vært travle dager, sene kvelder og en viss grad eksamensnerver. Endelig føler jeg hodet er kommet ut av et vakum og virker slik det pleier. Det jeg registrerer er at jeg trass i denne vakumperioden likevel har klart å få tikket inn noen kilometer på joggeskoene. Å det syntes jeg har vært deilig, å kunne få noen gode turer opp av bøkene og ut i frisk luft.

2013 er det året jeg skal prøve å nå neste mål, nemlig å klare å fullføre et maraton. Har i høst lett og lest og grublet over hvordan jeg skal gripe dette målet ann. For det er en real jungel av ulike treningsprogrammer, anbefalinger, kloke erfaringer og ennå litt til. Valget har dalt ned på vår alles Grete. Treningsboka til kondis har en flott oversiktlig og lettfattelig presentasjon av hennes opplegg. Satser på program for tre dager i uka, ser på dette som et minimum. Vet at noen uker er travlere enn andre og da er det ikke realistisk at jeg klarer fem økter. De ukene jeg har litt mer tid satser jeg på å legge inn minst en rolig langtur ekstra.
Tidsmålene kommer nok litt klarere frem i løpet av våren, så vi får se.

Selv om året er godt i gang og man går mot lysere tider, er det fremdeles veldig mørkt om kveldene. Dette er min siste nyinnkjøping. En riktig så jentete refleks vest! Bakgrunnen for dette var nok at det var på tide å la barna ha sine i fred og gå til anskaffelse av sin egen. Tirsdag var jeg for første gang med på fellestrening med GTI Stavanger, en fantastisk flott gjeng med stor interesse for løping. De fremmøtte var alle godt merket med flotte refleksvester i diverse varianter, mens jeg kom med eldstemanns polaren o pyrets vest. Det var for såvidt ikke der verst, men når jeg er merket med guttenavn og 1 trinn følte jeg meg litt liten;-) Så derfor var en søt rosa sak, uten barnenavn og klassetrinn, løsning på dette. Så nå bare gleder jeg meg til å ut å lufte den lille rosa saken min!

Glade jul.....

.....og der var den store kvelden over.
Eldste mann løper rundt i ny treningsdress og spiller sitt nye data spill. Den ene av jentene øver på sitt nye mobilnummer, mens den andre går rundt på joggesko, i ny bukse og med dunjakke. For ordens skyld er det ikke spessielt kaldt her inne.
Mens jeg "koser" meg med polar personal trainer sine nettsider.

Og dette er grunnen:-) Har endelig fått meg GPS og flow link til pulsklokken min. Så nå har jeg de beste mulighetene for å få gode treningsøkter! Men det er komplisert. Klarer liksom ikke komme meg helt med i de dataene som ligger på klokken allerede. Og det kjenner jeg begynner å irritere meg, mangler nok en stor porsjon tålmodighet:-( ( Men når hun på 6 klarer å lære seg å bruke mobiltelefon bør jeg klare dette........ )
Om noen av dere har gode kortversjoner for å bruke sidene, er det bare å dele med meg. Blir evig takknemlig.
Fordelen er at jeg ikke skal på jobb før neste uke!

Ønsker dere alle en fortsatt god romjul!

Ny uke, nye muligheter

Da var vi kommet ennå en uke nærmere jul. Jeg er nok en av de som gleruder seg til jul. Liker julen, men er nok ikke mest entusiastisk på forberedelser. Å det er i grunnen litt dumt. Har jo tre små som elsker julen og alt den inneholder.
I år skal jeg sette meg reakistiske mål! Fire maks fem sorter, adventslysene skal kjøpes inn før første søndag, pakkekalenderen trenger ikke henge ferdig med 72 pakker 30 november og sist men ikke minst. Det blir jul selv om ikke tak, vegger og dører er vasket!
Så dersom jeg klarer dette er jeg i bunn å grunn meget fornøyd!

På løpesiden står det 10K fra i dag. Kjenner det er et godt utgangspunkt for komme meg oppover i både antall økter og antall kilometer. Noe av fokuset i disse tider er å klare å lande lenger frem på foten samt klare å holde et noenlunde rolig tempo. Øvelse gjør mester sier det.

Ikke lett å ta bilde i mørke, men prøvde meg. Det var veldig flotte refleksjoner i vannet.

Au,au,au!!!

Ja det stemmer. Det som begynte som et litt stølt kne for en uke siden er nå blitt et dobbelt så stort kne.
Det at man kjenner litt små vondter har jeg utviklet et svært platonisk forhold til. Dersom du ikke dør av det eller det blør så overses det (Det er vel det som er ulempen med å være sykepleier). Så derfor har jeg ikke vært spesielt flink til å lytte til slike vondter. Stort sett går det veldig bra. Bortsett fra denne gangen. Etter endt halvmaraton var kroppen sliten, det var jo forsåvidt greit og jeg bekymretjemeng ikke nevneverdig. Når jeg etterhvert skulle strekke ut de noe trette beina kjente jeg at høyre kne fremdeles var litt tregt. Liksom vondt å få lagt leggen inntil låret for å strekke ut lårmusklene. Men i grunnen ikke verre enn hva som kunne forventes. Ble hentet av familien og vi dro hjem for å nyte det som var igjen av dagen.
Søndag begynte noe å skje. Startet dagen med å mikse 3 liter lapperøre, for så å suse innover til ishallen på dugnad. Salg av lapper og pølser til skøyteglade store og små. En utrolig takknemlig jobb. Det var fullt trøkk fra vi entret ishallen til de 6 literen med lapper og uendelige mengdene med pølser var borte! Super innsats fra både selgere og kunder!
Vel hjemme var klærne klare for å skiftes (stekeosen var merkbar). Da fikk jeg meg en liten overraskelse. Det kneet som hadde knirket litt var nå blitt dobbelt så stort! Og det er det ennå!
Kjenner at det begynner å irritere meg mer enn nødvendig, vondt er det også. Så i kveld ble planen om å løpe en deilig mil omgjort til å slite sofa. Ikke noe jeg er spesielt overlykkelig over. Men det er vel på tide at søsteren følger egne råd. Nemlig å la det stakkars kneet få hvile selv om det ikke er dødt eller blør.

Så her sitter jeg i sofaen, med kneet på en pute.  Det som er fordelen er vel at jeg kan lese litt. Det er nok egentlig på høy tid å lese før helgens forelesninger begynner. (skippertak er mitt mellomnamn når det gjelder skole)
Så ikke så galt at det ikke er godt for noe, håper jeg

1:56:10

Jeg klarte det, jeg klarte det! Kom under 2 timer på mitt første halvmaraton! Er uendelig stolt.
Værgudene var virkelig på arrangørenes siden. Lett sol, laber vind og ca 10 grader(tror jeg). Jeg liker ikke henge rundt på slike startområder forlenge, er dessverre utstyrt med litt i overkant prestasjons nerver. Kom 12 minutter før løpet startet. Fikk ikke med meg så mye av informasjonen, men så etterhvert en ballong der det sto 1:59. Tenkte det var best å plassere meg bak den. Som tenkt så gjort.. Ikke så fælt lenge etter gikk starten og man begynte å bevege seg så smått. Tok nok litt vel hardt i de første kilometerene, etter 15 var jeg svært sliten og tiden begynte å dra noe ut. Klarte likevel å dra meg selv fremover trass i mange og lange bakker i siste del av løypa. Den siste kilometeren gikk som antatt, på ren vilje og stahet! (det kan noen ganger ha sine fordeler)

Følelsen å komme over målstreken var fantastisk! Fikk ikke den offisielle tiden før ett jeg var kommet vel hjem. 1:56:10
Klarer jeg å slå den? Eventuelt når skal det bli? Har foreløpig ikke noen konkrete planer, men det kommer nok. Nå skal jeg slappe litt av, men er på ann igjen til tirsdag:-)

God løpetid til dere alle!

Hvorfor denne bloggen?

Har de siste dagene tenkt mer og mer på hva som er formålet med denne bloggen. Hvorfor deler jeg mine daglige sysler med andre? Hva er det jeg egentlig vil formidle?

Dersom jeg spoler tilbake til begynnelsen startet dette egentlig som en liten utprøving. Jeg har som kjent tre små engeler. Nå er har jeg observert den siste tid at disse små engelene begynner å bli litt mindre små og litt mer store. De begynner å oppdage nye saker og nye ting. Har alltid sagt at jeg ikke skal være en slik mamma som ikke skjønner hva barna mine driver med. "Slik var det ikke når jeg var på deres alder" skulle aldri bli en sovepute for meg.
En i nær familie skrev for en tid tilbake en blogg, da var i denne forbindelse at jeg kjente soveputen begynte å komme snikende. Hva var egentlig dette bloggergreiene. Jeg kjente ikke til det, jeg var usikker. Når jeg spurte min noe snusfornuftige datter, kunne hun fortelle meg at det var når noen skrev på nettet om seg selv eller noe de likte. Altså det var på tide å finne ut av dette blogg greiene.
Som sagt så gjort. Laget en side som egentlig skulle handle om de vanlige ting. Om familie, om ferie, om jobb, om drømmer etc. Skrev noen få innlegg og glemte stortsett hele bloggegreia.
Samtidig som jeg begynte med å liksom blogge for ikke å være en gammel kone, startet jeg også meg å innvie noen nye joggesko jeg så tilfeldig hadde kjøpt en gang i løpet av våren. Har egentlig alltid likt å løpe, men liksom aldri kommet i gang. Det ble med de tre gangen for så å ha en to tre månders opphold så løpe en gang og vente ytterligere tre måneder. Men denne gangen ble det ikke slik. Jeg hadde bestemt meg på forhånd. Jeg skulle klare å løpe 5 km. Når det målet var nådd kunne jeg vurdere videre mål. 5 km målet ble nådd, premien var nye løpesko. Joggeskoene fikk lov å flytte ut på hytta og bo der. Neste mål ble 10 km, det var langt fremme. Men ikke lenger fremme enn at jeg i september løp 10 km i Stavanger marathon. Tiden ble 51:21. Stolt som en hane ble jeg nok bitt av løpebasillen og konkuranseinstinktet i meg våket. Dette var jo gøy!!

Så her sitter jeg nå i dag. Søker etter løpe blogger, liker å løpe, prioriterer å løpe, leser om det å løpe og ikke minst har klart å tilbake legge en halvmaraton på trening og er klar for mitt ekte halvmaraton om noen få dager. Å jeg gleder meg!

Så fra en noe sløv sovepute er jeg nå kommet til å skrive en blog, mye om løping og litt om alt det andre. Det er vel gleden ved løping jeg egentlig vil formidle nå.

Håper dere liker det dere leser. Setter uendelig stor pris på kommentarer og tilbakemeldinger og tips.