I hverdagen er tiden stort sett knapp, med full jobb, skole utenom, hus og hjem, tre barn som skal kjøre hit og dit og mor som vil løpe, ja da sier det seg vel selv. Men det går overraskende greit. Tror nok det at jeg setter av tid til meg selv er noe av hovednøkkelen for å få hverdaghjulene til å rulle rundt.
Fra gårsdagens tur til Bråsteinsvannet
Men nå over til det å ha fri i romjulen. Det er like deilig som tidligere. Denne julen har jeg jo fått meg noen nye dingser som jeg holder på å bli kjent med. Vi er på vei til å bli bedre venner. Å kunne følge med på både fart og puls mens man løper er veldig greit. Det er motiverende og ikke minst veiledende. Den veiledingen er nok ikke alltid helt grei. Er nok et utpreget sta-beist som ofte vel best selv(tror jeg). Disse dingsene og tilhørende nettside bekrefter det faktum jeg ikke liker å innse. Nemlig at jeg trener med for høy puls. Ligger største delen av tiden i sone 4 (olympiatoppens), dette er på normale turer på ca 1 mil. Det er nok noe psykisk med det å holde tiden på ca 5:30, det er det jeg liker. Dersom jeg kommer ennå lavere blir jeg overmotivert og løper gjerne ennå fortere..... Tålmodighet, tålmodighet...... Så i morgen tidlig er planen at denne tålmodigheten skal testes ut. 15 km med sone 3 trening er målet. Og siden jeg er så sta, skal jeg klare det!
Etter endt løping i morgen setter hele familien (ka)os seg i bilen å reiser på hytten. Der blir det nyttårsfeiring. Det er egentlig en sommerhytte på sjøen, men det stopper ikke oss. Alltid like godt å komme seg dit, sommer som vinter.
Utsikt en deilig sommerdag

