Mitt Oslo maraton.

Ja da var det overstått og jeg sitter igjen med et havn av opplevelser. Har vært litt slapp på beskrivelsesfronten en periode, har nok hatt mange tanker i hode som har hatt det best nettopp der:) 

I juni startet jeg for alvor oppkjøringen til årets maraton mål. Valgte å bruke vår alles kjære Grete Waitz sitt program; Maraton for nybegynnere, med litt private justeringer. La stort sett inn en ekstra økt hver uke på ca 1 mil. Sommeren gikk med på å lese programmet for så å løpe det, enkel strategi. Den siste uka i august droppet jeg vanlig intervalløkt til fordel for 10 km i Stavanger Maraton. Planen var å tå det som en langintervalløkt. Om jeg lyktes vet jeg ikke helt, men det ble uansett pers på tiden 46:41. Å det er jeg svært fornøyd med. Det holdt også til en 7 plass for damene! Kunne jeg klare å kontrollere løpingen mi på samme måte i et maraton? 

På fredag bar det mot storbyen. I frykt for å stresse reiste jeg tidlig. Var på expoen i to-tiden. Hadde god tid til å titte og evt handle om noe skulle friste. Hodet var nok litt på en annen planet, for handlelysten var totalt fraværende ( en svært rar opplevelse). Traff endel løpevenner og vi spaserte opp mot nærmeste kinaresturant. Sa da var siste middag i boks. Praten gikk livlig rundt bordet, noen skulle løpe 19 kilometer, noen halv og jeg skulle i den store ilden. Noen gode råd i siste liten kom på bordet, og imodiumen på apoteket fikk en ny venn. Etter at vi var ferdige dro vi vær til vårt. Kveldsmaten ble inntatt foran tv i hotellsengen. Goody bagen fra expoen ble undersøkt og etterhvert bar det i pysjen og inn i drømmeland. Klokka ringte kl 07, frokosten var halv åtte. Spiste fordi jeg viste jeg måtte, men det føltes veldig smakløst. Det var nok flere av hotellets gjester som var tidlige av samme grunn som meg, det var svært stille og rolig rundt bordene. 

09:15 sto jeg nede på Rådhusplassen. Litt småhutrende, litt nervøs og svært klar for å komme i gang. Fant min pulje og kl 09:43 bar det avgårde. Hadde på forhånd planlagt å ligge på ca 5:30-5:40 per km.  Dette holdt ca den første kilometeren.

                                                      

                                                          Løpet sett i tall.

Kjente at det ble vanskelig å holde for mye igjen. Bestemte meg for å se hvordan den første mila gikk med en fart i underkant av 5:30. Hadde før løpet innstilt meg  på at de to første rundene var transport før det virkelig begynte. Etter første transportrunde kjentes alt bra ut, beina føltes lette og jeg satset på å holde meg på den farten jeg hadde. Andre runde gikk unna den også, hadde med meg ca 1/2 liter drikke og to energibarer. Dette er det samme som jeg har hatt på langturene før løpet. Har vanligvis vært veldig opptatt av å spise og drikke på planlagte tider, men det har ofte ført til at jeg ved rundt 20 kilometer har opplevd meg full i magen. Fant ut at denne dagen spiste og drakk jeg når jeg følte behov.  Å det opplevdes som veldig bra, ved andre passering på Rådhusplassen var ikke følelsen av tung full mage tilstede, så taktikken hadde virket sålangt. Som planlagt tok jeg en salttablett ved pasert halv. Beina føltes fremdeles lette så jeg valgte å kruse videre med samme fart. Fordi det var det jeg følte jeg gjorde! Begynte nå også å ta igjen endel rygger. Ved ca 25 kilometer ble flere og flere rygger tatt igjen. Folk begynte å bli tunge, men jeg kruste videre. Bare det å løpe fordi folk gav meg ekstra energi, så der mens mannfolk enten tøyde legger eller gikk suste lille meg fordi. Hun lille med hestehale og skjørt var i seget. Å slik fortsatte det i ei god mil. Når jeg hadde vært ytterst i kontainerhavna og var på vei innover viste jeg at dette var dagen. Det jeg også viste var at det var to drøye bakker som skulle løpes og at beina ikke ville vare evig. Ved ca 35 kilometer kom første bakken, her plukket jeg mange rygger, det føltes godt. Særlig når leggene begynte å føles harde ut. Viste at om ikke lenge var det en drikkestasjon, la taktikken om å nesten stoppe der bare gå. Drikke et stort glass sportsdrikk og et glass vann. Som sagt så gjort! Når jeg kom til neste lange oppover hadde energien begynt å virke, klarte fremdeles å løpe fordi selv om dette var den sakteste kilometeren. Fra 36-40 måtte jeg jobbe med meg selv, fokusere på folk langsløypa høre på lyder og ikke kjenne etter hvordan leggene var. Ved passerte 40 kom det en ny energi over meg, nå var jeg så godt som i mål. Dette har du klart, her har du løpt før nå er du snart fremme! Å der var jeg jaggu i mål!

      Dette er ca 100 meter før målgang. En svært lykkelig maratondebutant i løpeskjørt.

Å komme over den målstreken var fantastisk, utrolig og ubeskrivelig. Å det morsomste av alt var at på teppet lå det strødd av mannlige løpere, mens jeg trippet fordi den og gikk medalje samtidig som jeg var i stand til å takke den søte medaljeutdeler jenta! 

                   

Kommer jeg til å gjøre det igjen? J A!

 

Oslo Maraton

Da var dagen snart over og årets mål var gjennomført. 

Mer om maratondebuten kommer etterhvert. 

        

                       J I P P I !!!

Er jeg i rute?

Ja det er det som kverner i hode for tiden. Har jeg gjort hjemmeleksa mi? Kommer jeg til å klare der? Å ikke minst, klarer jeg å klokke inn ønsket tid??

Tror jeg har vært igjennom de fleste svaralternativene, og alle passer! I det ene sekundet har jeg helt troen og roen mens i det neste er jeg like ved å melde meg av hele galskapen. Men det er vel slik det skal være. 

De siste tre månedene har turene blitt lengre og intervalløktene har økt i intensivitet. Kroppen har hengt meg i svingene og stort sett vært lett og grei. Hadde ei uke der beina føltes som blylodd, alt var tungt. Klarte til og med å løpe meg vill rundt et vann, med en sti! At jeg senere samme uke skulle løpe konkurranse under Stavanger marathon var liksom ikke særlig beroligende. Men så, dagen før konkurransen, lettet beina og alt kjentes normalt ut. Konkurransedagen kom og jeg følte jeg fløy. Klarte å disponere kreftene bra å løp inn til min beste 10 kilometer, så langt:-) Tiden ble 46:41, noe jeg er svært fornøyd med! At jeg ble nummer 4 i min årsklasse og nummer 7 av damene totalt smakte også bra. Neste år får jeg satse på å gjøre det ennå litt bedre. 

Så nå er leksene lest, siste langtur løpt og restitusjonsøktene de siste to ukene skal være finpussen på arbeidet. Tvi tvi, dette blir spennende!

       En noe større and en vanlig, passer bra for ei med noe større mål en vanlig;)

Negler og tær til besvær.

Ja det er slik det er nå om dagene. Ingen vonde knær eller føtter, men ikke mindre enn fem blå tær og to blodblemmer!

Det hele begynte når mine kjøre ridere ( Mizuno rider16) annla luftehull på den ene tåen i mai. Prøvde først å sy igjen dette luftehullet, det holdt i ca 5 minutter. Men de var fine disse fem minuttene. Så for å avlaste luftehullet begynte jeg å løpe på noen Nike sko som egentlig var utløpt. Å det var da det begynte. Blå to nummer en og to kom. Tenkte at dette går nok over, men i juni kastet jeg inn håndkleet og visakortet. Adidas sine nye boost kom i hus. Knall gode mengdetreningssko! Nye sko ble løpt inn samtidig som ytterligere to blå negler ble født! Og jeg som hadde gått fra 37 til 38 i skostørrelse..... Når Nike ga meg den femte blå tåen var det nok. Inn på sporten og ut kom dama sammen med Mizuno Aero! I str 38,5!  To blodblemmer senere er vi fremdeles gode venner. Blodblemmene er nok min feil, tredve grader og uten sokker er ikke lurt. 

Så nå sitter jeg her med halvparten av tærne i blålilla kollør og to par nye gode sko. Satser på at etterhvert blir tærne normale og livet blir igjen slik det engang var:) Å da er det vel snart på tide med nye sko igjen;)

Ennå litt nærmere...

Nå har mannbrann, konepone og de tre skrikerungene, også kalt familien kaOs, vært på ferie.

Ferien i år innehold store porsjoner av Norge. Vi har opplevd bilreisen fra sørvestlandet til Nordland og videre til Østlandet for så å reise til Sørlandet og tilbake til Sørvestlandet. All denne forflyttningen har ikke vært til hinder for å klare å gjenomføre planlagt trening. Det har vært svært varrierende løpskulliser.
I Nord løpe jeg i gråvær, men likevel lyst uansett når jeg måtte komme på å snøre på meg skoene. Naturen bar preg av spektakulære fjell og en flott elv.


Tur innover i dalen. Fantastisk fjell helt i horrisonten, mangler bare noe sol;) 



Dette var barnas drøm, om kveldene ble elva brukt til diverse prosjekter.



Når dagene i nord var over bar det sørover og østover med familien. Neste stoppested var Oslo. Her skulle vi være turister med store bokstaver. Det var slott som skulle beskues, museer som skulle besøkes og parker som skulle lunches i. Det artigste var at det var de tre skrikerungene som var sjef over atraksjonene, og det var de som hadde valgt ut besøksmål. I rettferdighetens navn bør de vel ikke kalles for skrikerunger lengre, de er nok blitt litt mer voksne (7-9-11 år) Det som sto på programmet var Holmenkollen, Slottet, Stortinget, Norsk teknisk museum, Naturhistoriskmuseum, Kon tiki museet, Vigelandsparken og SofienBergparken og sist men ikke minst kjøre t-bane!

Noen ganger føles det slik:)

Utforskning på teknisk museum.

Det ble også tid til litt trening i Oslo. Her var det noen helt andre kulliser enn hva som hadde vært. Her var det tredemølle på Elexia;Ullevål stadion som fikk besøk. Jeg er ikke noen dreven mølleløper, men fikk det nå til. Å løpe 1000m intervaller var slettes ikke dumt  (faktisk så greit at jeg vurderer å kjøpe gjeste time her hjemme når det er det som står på programmet). Det jeg likevel lært var at etter 1 time på manuell innstilling stopper møllen, og det var midt i siste draget!!!!

Utsikt fra mitt liv som hamster.

Etter mange opplevelser i storbyen satte familien kaOs nesen sørover:) På hytta skulle de siste 10 dager tilbringes. Og tror du ikke solen også hadde lagt turen sørover, og til samme plass som oss. Snakk om flaks. Dagene ble brukt til bading, soling, rekespising, båtturer og ikke minst løping. Ute. Siden vi ikke har innlagt vann på hytta passet det godt å ta den 14 km lange turen hjem til mine foreldre for å låne ferskvann og såpe. Trening og dusj i ett! Etter dusjen ble håret blåst tørt i båten tilbake til hytten. (Flokete, men tørt)

En stor seier var å klare å gjennomføre langturene på 25 km i 27 grader (i skyggen) og sol. Ikke noe jeg har vært vant til. Det var tungt. At ruta jeg hadde valgt med var en berg og dalbane hjalp heller ikke på, måtte gå i oppoverbakkene for å klare å holde sånn noenlunde normal puls. Trass i dette var det en fantstisk tur, nydelige omgivelser og en fantstisk utsikt, samt tilegning av litt ny kunskap. Caps står på innkjøpslisten, bare energidrikk er for lite og energibar er lurt å ta med seg, selv om du ikke finner den gode smaken en pleier å ha.

Her er jeg kommet ca halveis.

Så alt i alt en super ferie med familien kaOs. Mye kos, mye opplevelser og trening som planlagt.

Ennå litt mer klar for årets utfordring.

Fortsatt en strålende sommer til dere alle.

Jobber meg mot målet.

Ja for det er det jeg gjør. Sakte men sikkert øker lengden på langturene, ukestotalen øker og løpesonene prøves å overholdes. 

For et år siden ville det være utenkelig, rundt jul dukket det opp som en idee og idag gjorde jeg det:) Jeg løp hjem fra jobb! Det er nok flere som løper hjem fra jobb regelmessig, men altså ikke jeg. Hovedgrunnen er at jeg har 28 kilometer ( med bil) avstand mellom mitt hus og de jeg får lønn fra. Men i dag var det dags for langtur. På programmet står det 20K, men noen meter til eller fra skader ikke. Google er min venn og han fortalte at var 24,7K som skulle tilbakelegges. Dette skulle jeg klare. Det han ikke fortale var at jeg skulle komme til å løpe 2000 meter feil. Jaja slik kan det gå.

Dagen startet noe tidligere enn vanlig, dette slik at jeg rakk toget til jobb. Sekken var pakket kvelden før  så det var bare å stelle seg, smøre miste og komme seg ut dørene. Toget var i rute og brakte meg trygt ut til jobb. Etter endt arbeidsdag ble joggesko( som ikke har vært prøv på mer enn 12k) snørt på og musikken kobler til. Så bar det på hjemover.  Det var overskyet og litt regn. Selvfølgelig kom vinden rett i mot, som alltid. Løp i nydelige omgivelser, på asfalt, på grusvei, forbi kyr og ny gjødslede marker (jakki) hester og hus. Fikk litt regn de siste kilometerene, men det var bare deilig å få skylt seg litt:)

I løpebeltet hadde jeg min faste energi drikk og en energibar, perfekt tilførsel og ingen mageknipe.

                                  

 Kilometertidene

Løypeprofilen, den bakken var sykt bratt!

Godt fornøyd utenfor døren hjemme:)

Deilig å klare det jeg hadde satt meg som mål. Denne turen gav med skikkelig motivasjon til å fortsette mot årets hovedmål!

Riktig god midtsommer til dere alle!

Endelig en ny oppdatering.

Dagene i mai og juni har flydd avgårde, de har bestått i barneselskaper, nasjonaldag, travle arbeidsdager, skolesamlinger, holmekollstaffet, eksamensforberedelser, telttur med mellomstejenta osv, osv. Dagene har med andre ord vært svært innholdsrikt!

Noe jeg likevel har klart å prioriter er løpingen. Har stort sett fått klokket inn de planlagte intervall øktene, de dager da tiden har vært noe knapp har det blitt tempoøkter opp mot terskel. Langturene har begynt å finne sted tidlig på morgenen for å komme i havn med planlagte gjøremål. Å jeg lurer faktisk på om jeg nesten begynner å like det (ikke helt overbevist ennå). 

Det at dagene fly har også medført det faktum at årets stor mål kommer nærmere og nærmere. Har for noen uker siden meldt meg på Oslo marathon, full distanse! Mye gøy men også litt skummelt. På veien mot målet har jeg med meg Grete Waitz og hennes maraton program. Jar lagt meg på nybegynnernivået som inneholder tre økter i uken. Har tilpasset det noe til meg med blandet annet og følge felles intervall treninger med GTI. Jeg er nok ikke den mest drevne på intervaller og da er det godt å ha noen drevne menn og kvinner som motiverer og pusher meg:) Og det klarer de til gangs! Andre justeringer jeg har gjort er at jeg stort sett legger inn en ekstra økt. Det blir som regel en halvrolig økt på rett over en mil. Grunnen for dette er fordi jeg opplever stort sett overskudd til det samt at det er greit å venne beina til ennå noe kilometer.

I helgen som har vært har jeg vært hjemme alene for å lese til den snart innkommende eksamen. Er nok ikke den flittigste studenten, men heller ikke den verste. Har stort sett klart å lese litt mellom de oppsatte forelesningene men å forfatte notater har det vært heller skralt med. Så i helgen har jobben vært å få mest mulig ut fra hodet å ned i bokstaver. Lørdag sto jeg tidlig opp og hadde meg en deilig og rolig langtur på nesten 2 mil. Lite folk og relativ lav puls.

Bilde etter 10K 

Det ble en slik frem og tilbake tur. 10 kilometer den ene veien, stoppe opp å ta noen bilder, snu å løpe hjem igjen. Nå er det jo slik at 10+10=20, men ikke denne dagen. Har på de siste langturene prøvd ut diverse alternative energikilder. Hovedgrunnen til dette er nok at jeg er gikk tom for ca tre måneder siden og ikke har somlet meg til å kjøpe noe nytt. Har dermed vært innom det som har vært i hus. Energibarene fra United bakeri har fungert veldig greit, særlig de med lite klumper som man ikke trenger å tygge så mye. Bixit turkjeks knuser totalt og ble kastet ganske fort. Solbærsaft og eplejuice blir svææææært søt når man løper, og egentlig liker jeg ingen av dele i utgangspunktet. Men nå over til det som med førte at 10+10 ble til 19,5. 

Huset var tomt for saft i alle varianter, det eneste som var å oppdrive var litt cola fra et barneselskap i midten av mai. Dau og fin. Fylte den ene flasken med det og den andre med vann. Ellers fant jeg litt sjokolade med salt og mandler som også ble med. 

Allerede før jeg var kommet ut gaten begynte colaen å leve. Den var mulig ikke helt død, å den ville ut av flasken:) cola er blaut. Etterhvert døde den nok, eller det ble lite nok igjen i flaska til at den ikke kom ut. 

Ved nådde 10 stoppet jeg som sagt tok et bilde og fikk i meg litt cola (svært søt det også) og en rute sjokolade. Så etter ca 2 kilometer begynte rabalderet. Det eneste jeg tenkte på var å komme med på en do. Måtte legge om ruten noe for å finne en bensinstasjon. Den ble funnet og det var en helt annen kropp som kom ut derfra en den som gikk inn. De siste kilometerne var fantastiske ingen sjokolade og ingen cola, bare rent og godt vann:)

Gjett hvem som etter en dusj var nede på sporten å kjøpe nytt pulver?? Det var trilogien 30% avslag:)

Søndag sov jeg litt frempå, spiste en god frokost leste endel, løp intervalltrening alene 3x3 km i alt for stor fart og leste ute i strålende sol. En deilig dag og ingen rabalder;)

Godt fornøyd etter dagens intervalløkt, å løpeskjørtet er bare å anbefale. 

Ha en fortsatt strålende mandag der ute alle sammen! Jeg leser videre til eksamen.