mandag 10. juni 2013

Endelig en ny oppdatering.

Dagene i mai og juni har flydd avgårde, de har bestått i barneselskaper, nasjonaldag, travle arbeidsdager, skolesamlinger, holmekollstaffet, eksamensforberedelser, telttur med mellomstejenta osv, osv. Dagene har med andre ord vært svært innholdsrikt!

Noe jeg likevel har klart å prioriter er løpingen. Har stort sett fått klokket inn de planlagte intervall øktene, de dager da tiden har vært noe knapp har det blitt tempoøkter opp mot terskel. Langturene har begynt å finne sted tidlig på morgenen for å komme i havn med planlagte gjøremål. Å jeg lurer faktisk på om jeg nesten begynner å like det (ikke helt overbevist ennå). 
Det at dagene fly har også medført det faktum at årets stor mål kommer nærmere og nærmere. Har for noen uker siden meldt meg på Oslo marathon, full distanse! Mye gøy men også litt skummelt. På veien mot målet har jeg med meg Grete Waitz og hennes maraton program. Jar lagt meg på nybegynnernivået som inneholder tre økter i uken. Har tilpasset det noe til meg med blandet annet og følge felles intervall treninger med GTI. Jeg er nok ikke den mest drevne på intervaller og da er det godt å ha noen drevne menn og kvinner som motiverer og pusher meg:) Og det klarer de til gangs! Andre justeringer jeg har gjort er at jeg stort sett legger inn en ekstra økt. Det blir som regel en halvrolig økt på rett over en mil. Grunnen for dette er fordi jeg opplever stort sett overskudd til det samt at det er greit å venne beina til ennå noe kilometer.

I helgen som har vært har jeg vært hjemme alene for å lese til den snart innkommende eksamen. Er nok ikke den flittigste studenten, men heller ikke den verste. Har stort sett klart å lese litt mellom de oppsatte forelesningene men å forfatte notater har det vært heller skralt med. Så i helgen har jobben vært å få mest mulig ut fra hodet å ned i bokstaver. Lørdag sto jeg tidlig opp og hadde meg en deilig og rolig langtur på nesten 2 mil. Lite folk og relativ lav puls.

Bilde etter 10K 
Det ble en slik frem og tilbake tur. 10 kilometer den ene veien, stoppe opp å ta noen bilder, snu å løpe hjem igjen. Nå er det jo slik at 10+10=20, men ikke denne dagen. Har på de siste langturene prøvd ut diverse alternative energikilder. Hovedgrunnen til dette er nok at jeg er gikk tom for ca tre måneder siden og ikke har somlet meg til å kjøpe noe nytt. Har dermed vært innom det som har vært i hus. Energibarene fra United bakeri har fungert veldig greit, særlig de med lite klumper som man ikke trenger å tygge så mye. Bixit turkjeks knuser totalt og ble kastet ganske fort. Solbærsaft og eplejuice blir svææææært søt når man løper, og egentlig liker jeg ingen av dele i utgangspunktet. Men nå over til det som med førte at 10+10 ble til 19,5. 
Huset var tomt for saft i alle varianter, det eneste som var å oppdrive var litt cola fra et barneselskap i midten av mai. Dau og fin. Fylte den ene flasken med det og den andre med vann. Ellers fant jeg litt sjokolade med salt og mandler som også ble med. 
Allerede før jeg var kommet ut gaten begynte colaen å leve. Den var mulig ikke helt død, å den ville ut av flasken:) cola er blaut. Etterhvert døde den nok, eller det ble lite nok igjen i flaska til at den ikke kom ut. 
Ved nådde 10 stoppet jeg som sagt tok et bilde og fikk i meg litt cola (svært søt det også) og en rute sjokolade. Så etter ca 2 kilometer begynte rabalderet. Det eneste jeg tenkte på var å komme med på en do. Måtte legge om ruten noe for å finne en bensinstasjon. Den ble funnet og det var en helt annen kropp som kom ut derfra en den som gikk inn. De siste kilometerne var fantastiske ingen sjokolade og ingen cola, bare rent og godt vann:)
Gjett hvem som etter en dusj var nede på sporten å kjøpe nytt pulver?? Det var trilogien 30% avslag:)

Søndag sov jeg litt frempå, spiste en god frokost leste endel, løp intervalltrening alene 3x3 km i alt for stor fart og leste ute i strålende sol. En deilig dag og ingen rabalder;)



Godt fornøyd etter dagens intervalløkt, å løpeskjørtet er bare å anbefale

Ha en fortsatt strålende mandag der ute alle sammen! Jeg leser videre til eksamen.

fredag 3. mai 2013

Siddisløpet 2013

Så var sesongen offisielt startet for mitt vedkommende. Lørdag 27. April gikk det 30siddisløpet av staben. Nesten 1000 løpere fordelt på barneløp, staffet og individuelt løp. Jeg sto med nummer 1031 på brystet i individuell. Forholdene for en fin tur var hundre prosent tilstede. Solen skinte, lite vind og temperatur som hadde krøpet over 10-tallet. Timene før løpet gikk med til å finne riktig mengde klær. Jeg liker ikke å fryse, men liker heller ikke å bli for varm. Var gjennom alt fra tynn ull til skjørt. Resultatet ble tynne lange 2xu tights og tynn langarmet overdel. (I sekken lå det en t-shirt og en tykk løpejakke sånn i tilfelle)

Jeg er ikke av den person som planlegger så veldig lang tid på forhånd. Med andre ord, hadde jeg ikke planlagt hvor jeg skulle parkere. Kjørte innover og fant ut at jeg safet og parkerte i overkant langt unna startområdet. Fordelen var at det ikke var problemer å finne plass samt at jeg fikk en passe avstand til oppvarming. Vel fremme var det første som møtte meg en aldri så liten wc kø. Stilte meg lydig inn i rekkene for nødvendige ære. Allerede her traff jeg kjentsfolk. Praten gikk lystig og køen ble unnagjort i en god tone.
I startområdet fant jeg ennå flere kjentsfolk, noen av dem skulle ikke løpe så sekkepass ble avtalt.
Så var det på tide å stille seg opp før start. Ser jeg har en uvane med å stille meg alt for langt bak i forhold til der jeg blir liggende etterhvert. Denne gangen var ikke noe unntak. Når starten gikk somlet mengden seg fremover. Brukte endel tid på å komme meg fremover i feltet. Planen og ønsket var å komme ned på en km tid rundt 5 min for å nå målet om å komme inn under 40 min på de 8,2 km vi skulle løpe. Første kilometer ble unnagjort på 5:10. Kom dette til å gå? Det var jo uendelige mengder med folk over alt der jeg ville løpe. Fant noen rygger som jeg hang meg på. Lettere å komme fremover i feltet når noen baner vei. Valgte å henge meg på en rygg en lang tid. Kilometertiden krøp da nedover og nedover og endte til slutt på 4:41 på siste kilometer. Etter 38 minutter og 39 sekunder stoppet jeg klokka og var over målstreken! Jeg kllarte det, jeg klarte det! Så utrolig stolt.
At dagen ble avsluttet i gode venners lag med champagne satte prikken over i-en.

søndag 21. april 2013

Langdistanse helg.

Det er nettopp det jeg har hatt. Ei helg der det har blitt tilbakelagt lange distanser. Mest i bil, men heldigvis også litt i joggeskoene.
Dette og neste år er jeg student på deltid. Skolen ligger en to timers biltur unna. Forelesningene er på fredagskvelden og lørdager. Somregel reiser jeg ned fredag ettermiddag, overnatter enten på hotell eller på hytten for å ta turen hjem lørdag etter forelesning. Men altså ikke denne helgen. Lørdag var det nemlig et bursdagsbarn i huset:) En som fylte forti år! Så da var det bare å kjøre hjem fredag kveld, hjelpe med litt kakelaging, sove, våkne tidlig, synge bursdagssang kl 06:15 overbringe gave og kjøre til skolen! I bilen på vei sørover falt det meg inn, det å kjøre på biltomme veier tidlig en solskinnslørdag ga meg en god følelse. En følelse jeg kjenner fra før. God musikk på radioen, fin flyt på veien og et nydelig jærlandskap! Den samme følelsen jeg får når jeg løper alene på mer eller mindre øde strekninger.

Fra turen nedover på lørdag.

Det var her i bilen jeg la planen for søndagens tur! Den skulle være av den lange typen, en som går fremover i gjevt rolig tempo. Der det å se rundt seg er viktigere enn å se på klokka for å holde kontroll på tiden. Den skulle gå på asfalt, dette mest fordi jeg etterhvert har utviklet en forkjærlighet for å løpe de lange turene på asfalt ( asfaltens lille prinsesse?!). Turen skulle også by på utsikt mot fjeller og heier og marker. Å det skulle være sol! Løpeturen for to uker tilbake dukket raskt opp i hode. Den inneholdt alle elementene på ønskelisten. Den hadde et tilleggs element av vind, men jeg satset på at dette ikke slo til denne gangen.
Våknet i dag opp til sol og 10 grader. Perfekt! Klærne kom på, joggeskoene likeså og musikken ble koplet til ørene. Å så bar det avsted.
Når jeg er ute på langtur er de første 3 kilometerene tunge, etter dette løsner det og turen begynner å flyte greit. Denne turen var ikke noe unntak. Tunge bein ble etterhvert til gode løpende og villige bein. Å den deilige løpefriheten gjorde seg gjeldende. Når sant skal sies er den hakket bedre enn i bil. Heldigvis.



Dagens 17 km løpeglede.

Håper dere har hatt en god løpeuke og at neste uke blir like god!

søndag 24. mars 2013

Mil etter mil.

Ja hvem av oss husker ikke den engang så store "mil etter mil" med Jan Teigen?
Denne uken her har det blitt mil etter mil for meg også! Det hele begynte relativt labert med to dager uten løping. Var så uendelig sliten at jeg rett og slett ikke orket å ta på meg joggeskoene. Ennå mindre løpe i de. Sår i halsen og trett i kroppen. Onsdagen var første dag jeg kom i gang, og så har det bare fortsatt resten av uken. Har vært ute hver dag, fem i strekk. Vanligvis løper jeg to eller tre dager på rad og så en dag pause. Etter litt småskader i høst og vinter har jeg vært redd for å overdrive. I vinter har jeg først holdt meg på 3 mil i uka, så krøp det opp over 4 uten betydelige problemer. Har hele tiden jobbet sakt men sikkert. Denne uken krøp jeg ennå litt lengre opp på skalaen. 52,21km på en uke! For meg er dette en stor milepæl.
Hvordan kroppen kjennes ut? Stort sett som normalt etter jeg har hatt en løpeøkt. Den eneste merkbare forskjellen er i broren til lilletåen på venstre fot. Denne tåen blir fort litt sår, det er den som først blir blå, den som mister hud og den som bytter negler oftest. I dag er den litt sår. Med andre ord merker jeg kun i ei tå;)

Premien for å runde det store fem-tallet var påbegynt før jeg løp ut og ble ferdigstilt når jeg kom hjem. Min kjære mann har nemlig stått på kjøkkenet mer og mindre i hele dag. Han har flådd, filletert, kokt og kvernet. Resultatet ble en fantastisk middag av tiur! Tiur bryst og hjemmelagde tiur kjøttboller( malte kjøttet til og med) servert med rosenkål med sprø bacon, sopp i fløtesaus og en uendelig deilig saus. Og poteter selvsagt, de skrellte jeg. Til dessert hadde jeg lagd honning sjokoladekake.
Middagen nøt vi i god selskap med svoger, svigerinne og tre tantebarn. Ekte lykke!


søndag 17. mars 2013

En uke nærmere målet.

Eller nærmere året store utfordring. De siste dagene har det vært mange tanker rund målet. Klarer jeg å løpe så lenge, sammenhengende? Har jeg tatt med totalt vann over hode eller er jeg på rette veien? Trener jeg slik jeg bør, har jeg god tid? Jeg kommer til å klare det! Jeg kommer aldri i livet til å klare det!

Denne uken har som dere kanskje skjønner vært en tankemessige berg og dal bane. Har hatt noen dager med sykdom og tilhørende sofasliting. Det er nok i horrisontalen mange av tankene har kommet. Jeg har ennå ikke meldt meg på Oslo maraton, men jeg har jo sagt det til noen. Så det er egentlig ikke noe alternativ å ikke gjøre det. (Når jeg løp halvmaraton så jeg det ikke til noen, utenom mannen min da, før jeg hadde løpt hele distansen på trening og så meldt meg på)

Det som har vært spesielt kjekt denne uken er at jeg atter en gang har kommet meg over 40 kilometer i uka. Har ikke fulgt programmer, men ser fremdeles på det som grunntreningsperiode.



Fra søndagens 16K tur. Rolig tur.

Bildet over lyver litt. Det er riktig at det var en rolig tur, men det bildet ikke viser er vinden. Det blåste rimelig godt, motvinden fikk meg nesten til å løpe bakover. Sidenvinden var den som var værst, løpe litt av veien flere ganger og tårene sprutet. Ikke at jeg gråt, men tårene formelig haglet (litt moro også, må ha sett temmelig spesielt ut for møtende folk) Det er likevel en fordel med vind og det er medvind! Jeg elsker medvind:)

Er mer sikker nå, jeg klarer det! Jeg skal klare det! 

Ha en fortreffelig treningsuke folkens!

mandag 11. mars 2013

Kreativ søndagstur.

Noen ganger føler man seg smartere enn andre ganger. På søndag var en slik dag for meg! Guttene i huset hadde dratt ut på sjøen for å prøve fiskelykken. Ekte guttetur! Jentene hadde besøk av to venninner, de underholdt seg selv med å vaske håret på samtlige barbie dukker i huset (og de er det mange av). Mens jeg vasket vinduer og lengtet etter å komme meg ut i finværet..... Etterhvert stengte barbie salongen og venninnene reiste hjem.
Nå sto valget mellom å gå tur sammen med jentene eller plassere de hos noen andre venninner slik at jeg kunne kom meg ut i joggeskoene. Det var mens jeg sto der å funderte på hva jeg skulle gjøre at den geniale tanken plutselig åpenbarte seg!

To ting på en gang, ja det er mulig det ja!

Resultatet ble to lykkelige jenter med sykkelhjelm på hodene og ei lykkelig mor med joggesko! Jentene foran og mor etter, og noen ganger mor foran å jentene etter. Minste jenta er ikke så veldig dreven syklist, hun klarer blant annet ikke å stå å sykle opp bakker. Da måtte jeg være motor til stor glede for henne. Med en god dose motivasjon og små delmål langs veien klarte vi overraskende å komme oss5 km hjemmefra. Da var vi kommet til et vann der det naturligvis ble lagt inn en liten pause.

Smeltet is er moro, men vått!

Etterhvert vendte vi nesene hjemover. Hjemveien ble også geleidet av motivasjon og ekstra "mammator". Det siste til stor glede for alle møtende søndagsturgåere. På veien hjem tok vi en litt lengre vei slik at vi kom innom skolegården til jentene. Etter 10 minutter med dissing var vi alle tre så kalde at beina automatisk gikk hjemover. 
Vel hjemme var guttene kommet hjem fra fisketur, uten fisk! Jentene hadde fått 11 kilometer på syklene sine. Å jeg hadde fikk litt flere kilometer i skoene! 

Dette er nok noe som må gjentas, til glede for store og små.  

fredag 8. mars 2013

Dagene flyr.

Så var enn alt kommet til mars, vårmåneden! Her på Vestlandet er vi ikke bortskjemt med mye snø på vintrene, og i år var ikke noe unntak. Når man liker å løpe er det genialt. Jeg brukte broder en liten periode i desember januar, men så var det over på mer eller mindre tørre veier. Noe isete på grusveien, men ikke noe til å klage over. En annen ting Vestlandet heller ikke er kjent for er ekstrem kulde. I vinter har det likevel vært lengre perioder der vi har hatt minusgrader, men det blir som regel ikke tosifret i lange perioder. Ennå en fordel når man løper!
Så denne vinteren har bestått av mye løping og litt kreativitet for å klare å holde varmen de kaldeste turene. Tykt ullundertøy og ski dress har stort sett vært nok, at man er litt kald på skinka får man tåle. Å nå er vi endelig ute av vinteren og satt føttene over på vårsiden. Ikke feil i det heletatt. Det at man kan stå ute å kjenne at solen faktisk varmer er utrolig deilig. Jeg kan jo ikke direkte klage på vinteren, men våren er deilig tid.
  Et glimt fra våren på Jæren, tatt på vei til jobb
Løpingen nå i vinter har båret preg av grunnforms trening. Rolige turer med økende antall kilometer, jeg ligger på ca 40K i uka nå. Det som er ekstra kjekt er at både knær og føtter ser ut til å ha det bra. Gradvis progresjon og at jeg har klart å fokusere mer på å løpe langt enn på å løpe fort har nok vært lurt. Ligger på ca 4 økter i uken og det er jeg også tilfreds med foreløpig. Så selv om jeg noen dager oppriktig gruer meg til høstens Maraton skal jeg nok komme i mål! Heldigvis eller dessverre(?) har jeg fått med meg en til nybegynner på å løpe i Oslo:-) Så det å feige ut er ikke noe mulighet.
Jeg er litt kontrollfrik, å det å melde seg på et løp å ikke ha prøveløpt lengden på forhånd er litt skummelt. Det er nok det som er hovedgrunnen for at jeg ikke står på deltakerlisten, ennå.
Ha en riktig god helg og nyt våren, uansett form!