Et år som løper.

Ja nå er 2013 over og vi er alt i gang med 2014.

2013 er året jeg løp hele året.

2013 er året jeg satt perser i alle løp jeg deltok i. Kanskje ikke så rart da det var dette året jeg stort sett var debutant i alle løp. De løp jeg løp for andre gang hadde hatt et år å forberede meg på, så det skulle vel bare mangle at jeg ikke skulle forbedre meg.

2013 var Siddisløpet, mål under 40 min på de drøye 8 km, resultat 38:39

2013 var elitelaget i Holmekolstaffeten på etappe Besserud ned, mål under 6 min, resultat 5:58

2013 var Frøylandsvatnet rundt 16,6 km, mål negativ splitt, resultat 1:24 og negativ splitt.

2013 var Stavanger Maraton 10 km, mål holde igjen å ta det som ei langintervall økt samt under 50 min, resultat holdt igjen til 1 km igjen og målgang etter 46:41 min

2013 var Oslo Maraton 42,2 km, mål var under 4 timer og overlevelse, resultat 3:48:35 og en fantastisk opplevelse.

2013 var i løp i Arboret trimmen, resultat klassevinner ( vi var to løpere)

2013 var 3sjøers halvmaraton, mål var å sprekke og komme langt ut fra komfortsonen, resultat ble full sprekk og totalt fravær av komfort og målgang etter 1:43:25 (3:25 min forsent ;))

2013 var et spennende år!

Mål for 2014? 

Forbedre tidene mine?

Delvis

Fortsette å løpe?

Ja

Bli glad av å løpe?

Definitivt!

     Velkommen 2014

        Beina og skjørtet er klare!

Å løpe i vinden

Så var vi kommet ennå en uke nærmere jul. Den siste uken har for min del vært travel! Å målet om å løpe 4-5 økter i uka har ikke kommet helt i havn, men pytt. 

Uka startet med hviledag på mandagen. Kjente at kroppen trengte det sårt etter forrige ukes milsluking. Tirsdag bar det på fellestrening med gjenen fra GTI. Det var langintervall som sto på planen 3:30 x 12 med 1 minuttspauser. ( en periode med 30 sek pause da jeg så feil på klokka, to ganger) En knall økt, alltid kjekt å løpe med gjengen! Onsdag holdt jeg med hjemme, hvile var nok lurt etter første virkelige intervalløkt på en måned. Det at jeg hadde en innlevering som skulle være ferdig torsdag kveld var nok også noe av årsaken til løpefrien. 

Torsdag var planen glassklar, 12 km i moderat fart:-) Elsker de øktene med litt fart men ikke for mye. Føler liksom at jeg virkelig løper, men blir ikke helt tom! Som sagt glassklar plan og stålmotivert! Så kommer Bodil og ødelegger a l t. Vi blir bedt av metrologene om å holde oss INNE, sentrum blir stengt, trær rotvelter, det snør og Bodil har tydeligvis ei real syreøkt. 

             Hei hvor det blåser

Så planen om de 12 kilometerne ble blåst bort:(

Fredags morgen var tydeligvis Bodil litt sliten, for meg betydde det mindre vind og lufting av joggeskoene. Det var kommet endel snø i løpet av natten, så med ull innerst og julemusikk i ørene bar det ut. Det ble noen tunge kilometer. Snø er tungt de første gangene. At det blåste opp gjorde det ikke lettere, eneste lyspunktet var de lystige juletonene i ørene. 

        Mizuno, snø og grus blir tilsammen høye hæler!

Lørdag var jeg på skolen hele dagen ( å ja jeg fikk levert oppgaven innen fristen) etterfulgt av familieselskap hjemme hos mine foreldre. Alltid veldig koselig. 

Men altså bare to økter på 6 dager. Så da var det bare å slå på vekkerklokken å ta turen ut søndag morgen for resten av gjengen våknet. Hadde en svært våt og deilig tur rundt om i hjem bygden min. Gøy å se steder man ikke har vært på på mange år. Beina var gode, musikken upåklagelig og Bodil var reist videre. 

          Dette er beviset;)

Når jeg kom hjem var frokosten nesten klar, jeg har fått meg ei økt og dagen ligger klar forran oss. En deilig følelse, og det gjør ikke noe at det "bare" ble tre økter. Det var tre økter som alle ga meg noe på hver sin måte og det er jo det viktigste. 

Ha en god 2. Søndag i advent alle sammen. 

Mitt lille prosjekt

Så var vi endelig kommet til adventstiden. Å det ble advent her i huset også, stjernene er oppe, sviblene på plass og fire lilla lys er i staken! Men gu så fort denne høsten har gått! Super fort.

Så var det mitt lille prosjekt da. 

Har i oktober og november hatt som mål å løpe flere økter i uken. Øke fra tre fire økter til fire fem økter. Å fortrinnsvis fem økter. En ting som har vært viktig for meg har vært at selv om mengden øker skal jeg ikke oppleve den store trettheten. Den siste måneden " arbeidsmåneden" før Oslo maraton kjente jeg på en uendelig tretthetsfølelse. Beina virket, hodet virket og jeg løp, men jeg var liksom alltid sliten eller trett. Dette har jeg passet på å forsøke å unngå nå trass i økte antall økter per uke. Å jeg føler jeg stort sett har lyktes. Har ikke hatt så mange intervalløkter, men byttet de ut med tempo økter. Årsaken til det har ene og alene vært på grunn av den evinnelige tidsklemmen. Rekker liksom ikke rolig oppvarming 2 km så  dragen på 6-8 x 1000 for så å ha 3 km nedjogg. Da har 50 minutter i tempo blitt resultatet. Men det funker sikkert for noe. Langturene har gjerne blitt tatt på dagtid før jeg skal på skolen om kvelden. De har heldigvis blitt slik de skal, rolige rolige rolige. 

Å hvor er jeg nå etter to måneder? Jo jeg har kommet meg opp i fire til fem økter i uka, jeg er ikke supersliten og har ikke fått noen ukjente skumle vondter. Ergo kroppen har tålt økningen! 

 

Å denne uken ble for meg den uka med flest kilometer noen sinne, 73,5 km!

Så nå er det bare å jobbe videre. Om litt tid begynner jeg nok å spisse treningen mer, å da med 2014 sitt hovedmål som fokus. Nemlig Amsterdam marathon:-) Men på den veien er det heldigvis mange kjekke delmål som skal forseres, de gleder jeg meg like mye til. 

Ha en riktig god adventstid alle sammen!

3 sjøers 2013

Da er vestlandets flotteste løp vel overstått. 3 sjøers er et løpe som arrangeres i Stavanger i begynnelsen av november hvert år. De siste årene har løpet vokst og vokst i forhold til deltakere. I år var taket satt til 1800 ( i fjor løp i underkant av 1000 hele distansen) og det taket ble nådd! Helt utrolig flott. Som medlem av arrangørklubben var jeg stolt over å kunne bære klubbdrakten denne dagen! I år klaffet alt.

Min gode løpsvennine og jeg hadde strategien for løpet klar. Vi skulle ut av alt som hete kontroll og komfortsonen. Denne dagen skulle det løpes med beina, ikke med hode! Vi stilte oss bak drømmeballongen der det sto 1:40. Vi skulle holde følge så lenge vi klarte, vi viste vi kom til å sprekke og det var meningen. Jeg er et svært systematisk og planlagt menneske når det gjelder løping. Holder meg stort sett alltid til planen, kan gjerne endre plan i siste liten, men den holdes slik den skulle. Jeg liker også å ha tingene mine med meg. Drikkestasjoner tar tid, jeg liker ikke drikken gjerne osv osv. Denne dagen lå drikkebelte hjemme. En annen ting jeg  alltid har med er den søte lille ipoden min, den lå også hjemme. Faktisk lå den i løpejakken som nettopp hadde vært i vaskemaskinen, ipoden er nå død:( Så altså en plan om å gjøre alt annerledes og en plan om å gå på en real smell. Å det ble det!

Når det var gått 16 km kom smellen for meg, kilometertidene krøp over fem tallet, beina var som bly, tankene var ennå tyngre. Men jeg løp fremdeles. Klarte til og med å dra ned siste kilometertiden til godt under fem:) Kom meg over mål og holdt på å besvime og spy på en gang. En hyggelig mann som hadde løpt sammen med meg kom bort å snakket til meg, husker ikke et ord av hva han sa og ennå mindre hva jeg svarte eller om jeg svarte. 120% tom!

På vei.

 Etter en ørliten porsjon lapskaus jeg klarte å tvinge i meg samt en halvliter med noe drikke begynte jeg å klarne opp. Fant sekken min, skiftet litt klær, snakket med kjente og fikk sjekket slutt tiden min. 1:43:25 å dette er bestenotering for meg. Supårfornøyd med å klare denne tiden i en relativt krevende løype.

Om å lytte til været og andre ting.

Er det noe jeg sjeldent gjør er det nettopp det. Har jeg planlagt ei økt så blir det ei økt slik synden var planlagt. Tror kanskje det er denne egenskapen som har hjulpet med til nå å som kommer til å hjelpe meg i fremtiden.

Hverken regn, vind, kuldegrader eller tropedager har stoppet med! Når jeg er ute på økter, der de med noenlunde vett i behold, tenker jeg alltid at det er dette som gjør meg sterk til slutt.

                  

Det er likevel to ganger jeg har lyttet til været. Det var den deilige sommerdagen det tordnet. Planen var en 30K rolig langtur hjem fra jobb. Klærne lå klare, klokka ble stilt slik at jeg kunne ta morgen toget til jobb, men så ødela yr.no alt! De meldte masse torden og lyn, å er det noe jeg ikke liker er det nettopp torden og lyn. Er blandet dem som ligger under dynen med hodet slik at ikke lynet skal se meg. Ja kjempe fornuftig og rasjonelt! Men slik er det nå bare. Så det ble ingen langtur den dagen, men store mengder lyn og torden.

I dag skjedde det igjen, en planlagt økt ble ikke gjennomført slik som tenkt. Mellomstora skulle på istrening i 1 time og da pleier jeg å trene samtidig. De siste uker har det blitt motbakke intervaller i denne tiden. Tungt, pyton og vanvittig effektivt! I dag regner det m y e, selv til Vestlandet å være, og det blåser mye. Men det er god temperatur ca 12 grader. Damen var kledd etter alle kunstens regler, men så plutselig finner jeg meg selv løpende på ytre bane i ishallen???? Hva skjedde? Var det været? Det kan det jo ikke ha vært, søndag var det langtur i samme vær bare litt kaldere. Hva hva hva? Er jeg begynt å bli ei pyse, er jeg ikke vanntett? 

Eller var det den rasjonelle og fornuftige frykten for det som skulle skje kl 17:15? Tannlegen! Tannleger er ikke min favoritt, de kommer i samme kategori som lynet. Liker ikke. Så da ble motbakkeintervaller om til 15 runder på ytre bane. Ja ja det ble da noe. 

Å ikke hadde jeg hull heller! Tjohooo.

Lys i tunnelen

 Har kommet i gang med løping etter årets store oppgave, både intervaller, langturer og noen fellestreninger. Nyter å løpe å kjenner at det gir meg energi i en noe travel hverdag. 

                 

                                      

Trass i dette føler jeg at jeg fremdeles er inne i en slags postmaratontunnel. Har ikke noe klart lyspunkt der fremme ennå, har begynt å formulere noen nye mål, men de er ikke kommet helt ned på papiret og inn i kalenderen ennå. Av den grunn har jeg heller ikke noe treningsplan jeg følger, å det er veldig tomt og "utrygt". Så derfor bare løper jeg. Kommer nok til å løpe noen uker til før jeg må ta meg alvorlig i nakken, komme meg ut av tunnelen og begynne å jobbe litt mer strukturert. For meg er mål og struktur enormt motiverende, så frem til de foreligger fortsetter jeg å Google etter detaljene i mine nye mål. 

Ha en super løpeuke alle sammen! I morgen skal jeg på langtur med ei venninne å det gal gleder jeg meg til:)

Mitt Oslo maraton.

Ja da var det overstått og jeg sitter igjen med et havn av opplevelser. Har vært litt slapp på beskrivelsesfronten en periode, har nok hatt mange tanker i hode som har hatt det best nettopp der:) 

I juni startet jeg for alvor oppkjøringen til årets maraton mål. Valgte å bruke vår alles kjære Grete Waitz sitt program; Maraton for nybegynnere, med litt private justeringer. La stort sett inn en ekstra økt hver uke på ca 1 mil. Sommeren gikk med på å lese programmet for så å løpe det, enkel strategi. Den siste uka i august droppet jeg vanlig intervalløkt til fordel for 10 km i Stavanger Maraton. Planen var å tå det som en langintervalløkt. Om jeg lyktes vet jeg ikke helt, men det ble uansett pers på tiden 46:41. Å det er jeg svært fornøyd med. Det holdt også til en 7 plass for damene! Kunne jeg klare å kontrollere løpingen mi på samme måte i et maraton? 

På fredag bar det mot storbyen. I frykt for å stresse reiste jeg tidlig. Var på expoen i to-tiden. Hadde god tid til å titte og evt handle om noe skulle friste. Hodet var nok litt på en annen planet, for handlelysten var totalt fraværende ( en svært rar opplevelse). Traff endel løpevenner og vi spaserte opp mot nærmeste kinaresturant. Sa da var siste middag i boks. Praten gikk livlig rundt bordet, noen skulle løpe 19 kilometer, noen halv og jeg skulle i den store ilden. Noen gode råd i siste liten kom på bordet, og imodiumen på apoteket fikk en ny venn. Etter at vi var ferdige dro vi vær til vårt. Kveldsmaten ble inntatt foran tv i hotellsengen. Goody bagen fra expoen ble undersøkt og etterhvert bar det i pysjen og inn i drømmeland. Klokka ringte kl 07, frokosten var halv åtte. Spiste fordi jeg viste jeg måtte, men det føltes veldig smakløst. Det var nok flere av hotellets gjester som var tidlige av samme grunn som meg, det var svært stille og rolig rundt bordene. 

09:15 sto jeg nede på Rådhusplassen. Litt småhutrende, litt nervøs og svært klar for å komme i gang. Fant min pulje og kl 09:43 bar det avgårde. Hadde på forhånd planlagt å ligge på ca 5:30-5:40 per km.  Dette holdt ca den første kilometeren.

                                                      

                                                          Løpet sett i tall.

Kjente at det ble vanskelig å holde for mye igjen. Bestemte meg for å se hvordan den første mila gikk med en fart i underkant av 5:30. Hadde før løpet innstilt meg  på at de to første rundene var transport før det virkelig begynte. Etter første transportrunde kjentes alt bra ut, beina føltes lette og jeg satset på å holde meg på den farten jeg hadde. Andre runde gikk unna den også, hadde med meg ca 1/2 liter drikke og to energibarer. Dette er det samme som jeg har hatt på langturene før løpet. Har vanligvis vært veldig opptatt av å spise og drikke på planlagte tider, men det har ofte ført til at jeg ved rundt 20 kilometer har opplevd meg full i magen. Fant ut at denne dagen spiste og drakk jeg når jeg følte behov.  Å det opplevdes som veldig bra, ved andre passering på Rådhusplassen var ikke følelsen av tung full mage tilstede, så taktikken hadde virket sålangt. Som planlagt tok jeg en salttablett ved pasert halv. Beina føltes fremdeles lette så jeg valgte å kruse videre med samme fart. Fordi det var det jeg følte jeg gjorde! Begynte nå også å ta igjen endel rygger. Ved ca 25 kilometer ble flere og flere rygger tatt igjen. Folk begynte å bli tunge, men jeg kruste videre. Bare det å løpe fordi folk gav meg ekstra energi, så der mens mannfolk enten tøyde legger eller gikk suste lille meg fordi. Hun lille med hestehale og skjørt var i seget. Å slik fortsatte det i ei god mil. Når jeg hadde vært ytterst i kontainerhavna og var på vei innover viste jeg at dette var dagen. Det jeg også viste var at det var to drøye bakker som skulle løpes og at beina ikke ville vare evig. Ved ca 35 kilometer kom første bakken, her plukket jeg mange rygger, det føltes godt. Særlig når leggene begynte å føles harde ut. Viste at om ikke lenge var det en drikkestasjon, la taktikken om å nesten stoppe der bare gå. Drikke et stort glass sportsdrikk og et glass vann. Som sagt så gjort! Når jeg kom til neste lange oppover hadde energien begynt å virke, klarte fremdeles å løpe fordi selv om dette var den sakteste kilometeren. Fra 36-40 måtte jeg jobbe med meg selv, fokusere på folk langsløypa høre på lyder og ikke kjenne etter hvordan leggene var. Ved passerte 40 kom det en ny energi over meg, nå var jeg så godt som i mål. Dette har du klart, her har du løpt før nå er du snart fremme! Å der var jeg jaggu i mål!

      Dette er ca 100 meter før målgang. En svært lykkelig maratondebutant i løpeskjørt.

Å komme over den målstreken var fantastisk, utrolig og ubeskrivelig. Å det morsomste av alt var at på teppet lå det strødd av mannlige løpere, mens jeg trippet fordi den og gikk medalje samtidig som jeg var i stand til å takke den søte medaljeutdeler jenta! 

                   

Kommer jeg til å gjøre det igjen? J A!