Dagene i mai og juni har flydd avgårde, de har bestått i barneselskaper, nasjonaldag, travle arbeidsdager, skolesamlinger, holmekollstaffet, eksamensforberedelser, telttur med mellomstejenta osv, osv. Dagene har med andre ord vært svært innholdsrikt!
Noe jeg likevel har klart å prioriter er løpingen. Har stort sett fått klokket inn de planlagte intervall øktene, de dager da tiden har vært noe knapp har det blitt tempoøkter opp mot terskel. Langturene har begynt å finne sted tidlig på morgenen for å komme i havn med planlagte gjøremål. Å jeg lurer faktisk på om jeg nesten begynner å like det (ikke helt overbevist ennå).
Det at dagene fly har også medført det faktum at årets stor mål kommer nærmere og nærmere. Har for noen uker siden meldt meg på Oslo marathon, full distanse! Mye gøy men også litt skummelt. På veien mot målet har jeg med meg Grete Waitz og hennes maraton program. Jar lagt meg på nybegynnernivået som inneholder tre økter i uken. Har tilpasset det noe til meg med blandet annet og følge felles intervall treninger med GTI. Jeg er nok ikke den mest drevne på intervaller og da er det godt å ha noen drevne menn og kvinner som motiverer og pusher meg:) Og det klarer de til gangs! Andre justeringer jeg har gjort er at jeg stort sett legger inn en ekstra økt. Det blir som regel en halvrolig økt på rett over en mil. Grunnen for dette er fordi jeg opplever stort sett overskudd til det samt at det er greit å venne beina til ennå noe kilometer.
I helgen som har vært har jeg vært hjemme alene for å lese til den snart innkommende eksamen. Er nok ikke den flittigste studenten, men heller ikke den verste. Har stort sett klart å lese litt mellom de oppsatte forelesningene men å forfatte notater har det vært heller skralt med. Så i helgen har jobben vært å få mest mulig ut fra hodet å ned i bokstaver. Lørdag sto jeg tidlig opp og hadde meg en deilig og rolig langtur på nesten 2 mil. Lite folk og relativ lav puls.
Bilde etter 10K
Det ble en slik frem og tilbake tur. 10 kilometer den ene veien, stoppe opp å ta noen bilder, snu å løpe hjem igjen. Nå er det jo slik at 10+10=20, men ikke denne dagen. Har på de siste langturene prøvd ut diverse alternative energikilder. Hovedgrunnen til dette er nok at jeg er gikk tom for ca tre måneder siden og ikke har somlet meg til å kjøpe noe nytt. Har dermed vært innom det som har vært i hus. Energibarene fra United bakeri har fungert veldig greit, særlig de med lite klumper som man ikke trenger å tygge så mye. Bixit turkjeks knuser totalt og ble kastet ganske fort. Solbærsaft og eplejuice blir svææææært søt når man løper, og egentlig liker jeg ingen av dele i utgangspunktet. Men nå over til det som med førte at 10+10 ble til 19,5.
Huset var tomt for saft i alle varianter, det eneste som var å oppdrive var litt cola fra et barneselskap i midten av mai. Dau og fin. Fylte den ene flasken med det og den andre med vann. Ellers fant jeg litt sjokolade med salt og mandler som også ble med.
Allerede før jeg var kommet ut gaten begynte colaen å leve. Den var mulig ikke helt død, å den ville ut av flasken:) cola er blaut. Etterhvert døde den nok, eller det ble lite nok igjen i flaska til at den ikke kom ut.
Ved nådde 10 stoppet jeg som sagt tok et bilde og fikk i meg litt cola (svært søt det også) og en rute sjokolade. Så etter ca 2 kilometer begynte rabalderet. Det eneste jeg tenkte på var å komme med på en do. Måtte legge om ruten noe for å finne en bensinstasjon. Den ble funnet og det var en helt annen kropp som kom ut derfra en den som gikk inn. De siste kilometerne var fantastiske ingen sjokolade og ingen cola, bare rent og godt vann:)
Gjett hvem som etter en dusj var nede på sporten å kjøpe nytt pulver?? Det var trilogien 30% avslag:)
Søndag sov jeg litt frempå, spiste en god frokost leste endel, løp intervalltrening alene 3x3 km i alt for stor fart og leste ute i strålende sol. En deilig dag og ingen rabalder;)
Godt fornøyd etter dagens intervalløkt, å løpeskjørtet er bare å anbefale.
Ha en fortsatt strålende mandag der ute alle sammen! Jeg leser videre til eksamen.
