En innholdsrik uke, uke 3

Da var denne uken også snart over. Det har vært en travel uke fra morgen til kveld. Denne bloggen handler jo mye om løping, og litt om alt annet. Alt det andre er vel det som ofte tar mest av tiden. Når man har tre barn er man nemlig ikke arbeidsledig på ettermiddagene. Største parten av ettermiddagene tilbringer jeg nemlig i ishallen sammen med våre to jenter. De er ivrige kunstløpere begge to, og selvsagt har de ikke parallelle treningstider. Det er pappaen i huset som tar seg av eldstemann som spiller fotball.

Så med denne kabalen er multi tasking blitt et viktig begrep.  Tidligere har jeg snørt på meg joggisene etter at vi har vært i ishallen, det har blitt sene kveldsturer og lite tid til andre sysler.
En annen tribunesliter og jeg har lenge syslet med tanken på å trene mens jentene er på isen. Sist mandag satt vi handling til ordene. Så fort jentene var kommet seg på plass satte vi i gang. Hun på ergometer sykkel og jeg på ytre ytre bane. (banen som går på utsiden av ytre lengde løps bane) Det var helt ideelt. Ikke var det glatt, ikke var det kaldt og ikke var det bakker. Det var flat flott asfalt. For meg ble det lav fart i 45 minutter.  GPS en på klokken fikk selvsagt ikke kontakt, og det å telle runder glemte jeg, så jeg haddeikke peiling på hvor langt det ble. Det eneste jeg viste var at det skulle gjentas. Som sagt så gjort. Etter tirsdagens fellestrening og innføring i intervaller lagde jeg meg en egenkomponert fartslek økt på fredag. Tre rolige runder så en kjapp og en rolig. Gjentok dette fem ganger. Kjempe gøy var det faktisk! Denne gangen var jeg blitt litt klokere og hadde funnet "lap" knappen på klokka:-)
Og når jeg sier klokka så er det en ny følgesvenn. Polar og jeg fant ikke helt ut av det. Han flyttet inn på finn.no og fant seg fort en ny venn som verdsatt hans verdier litt mer en meg. Selv fant jeg også en ny venn, Garmin forerunner 610. Ser at vi to kan bli virkelig gode venner:-)

I dag var det dags for ukens litt lange tur. Den gikk i et flott solskinn og - 6 grader. Kunnskapen til å bruke klokken øker og det blir stadig oppdaget nye ferdigheter. Her ser dere oversikt over kilometerene og pulsen. Snitt på 170 er for meg det jeg jobbet for. 170 er nemlig sone 3!

Etter endt tur var det å komme seg i dusjen og hive seg i bilen. Eldste jentemor skulle på håndball turnering. Her ble jeg nok forvandlet til en av de overivrige mammaene på tribunen. Det er jo så kjekt, å ekstra kjekt når de får mål( selv om vi ikke skal telle mål)

Og tilslutt det viktigste, premieutdeling!

2013 - nytt år, nye gleder.

Se det, nå var 2013 allerede godt i gang. Det nye året er feiret, julepynt og tre er borte, jeg har lest som en hest i to uker og endelig er en til eksamen innlevert. Det har vært travle dager, sene kvelder og en viss grad eksamensnerver. Endelig føler jeg hodet er kommet ut av et vakum og virker slik det pleier. Det jeg registrerer er at jeg trass i denne vakumperioden likevel har klart å få tikket inn noen kilometer på joggeskoene. Å det syntes jeg har vært deilig, å kunne få noen gode turer opp av bøkene og ut i frisk luft.

2013 er det året jeg skal prøve å nå neste mål, nemlig å klare å fullføre et maraton. Har i høst lett og lest og grublet over hvordan jeg skal gripe dette målet ann. For det er en real jungel av ulike treningsprogrammer, anbefalinger, kloke erfaringer og ennå litt til. Valget har dalt ned på vår alles Grete. Treningsboka til kondis har en flott oversiktlig og lettfattelig presentasjon av hennes opplegg. Satser på program for tre dager i uka, ser på dette som et minimum. Vet at noen uker er travlere enn andre og da er det ikke realistisk at jeg klarer fem økter. De ukene jeg har litt mer tid satser jeg på å legge inn minst en rolig langtur ekstra.
Tidsmålene kommer nok litt klarere frem i løpet av våren, så vi får se.

Selv om året er godt i gang og man går mot lysere tider, er det fremdeles veldig mørkt om kveldene. Dette er min siste nyinnkjøping. En riktig så jentete refleks vest! Bakgrunnen for dette var nok at det var på tide å la barna ha sine i fred og gå til anskaffelse av sin egen. Tirsdag var jeg for første gang med på fellestrening med GTI Stavanger, en fantastisk flott gjeng med stor interesse for løping. De fremmøtte var alle godt merket med flotte refleksvester i diverse varianter, mens jeg kom med eldstemanns polaren o pyrets vest. Det var for såvidt ikke der verst, men når jeg er merket med guttenavn og 1 trinn følte jeg meg litt liten;-) Så derfor var en søt rosa sak, uten barnenavn og klassetrinn, løsning på dette. Så nå bare gleder jeg meg til å ut å lufte den lille rosa saken min!

Sone 3 overvunnet!

Gårsdagens treningsmål var klinkende klart; rolig løpetur i sone 3, minst15 kilometer. Målet så godt oppnåelig ut da jeg krøp i seng i 1-tiden fredag kveld/natt. Jon Blund ga meg masse god søvn og jeg var frisk å rask lørdag morgen. Noen som ikke hadde stått opp på den rette siden, var værgudene. De hadde tydelig store mengder med vann å kvitte seg med! Med andre ord det pøs regnet, det regnet så mye i perioder at vannet sto opp fra bakken. I tillegg var det relativt godt med vind ute. Tankene svingte relativt mye mellom skal/skal ikke. Resultatet var at skal siden fikk overtaket, og rett over 12 bare det ut i været. Først en spasertur opp i gaten for å avlevere minstemor til ei venninne for å knuse pepperkake hus, så sone 3 date en periode fremover.

Turen gikk på asfalt og med lite opp og nedoverbakker. 7,5 kilometeren ene vei og 7,5 kilometer den andre veien. Pulsklokken godt plassert på armen og 170 var det magiske tallet! Alt under var bra. De første 7,5 K var de vanskeligste. Pulsen krøp litt for lett over den magiske grensen og farten krøp like fort opp over 6:20 ( stress). Resultatet ble uendelig hyppige blikk på klokka med påfølgende farts reduksjon. Årsaken lå noko værgudenes enorme behov for å vise vindstyrke. Det blåste nemlig m y e!

De første 8 kilometer.

På returen derimot var det noe helt annet. Løpegleden ble større, naturen rundt meg kunne nytes atskillig mer og pulsen hold seg stort sett der den skulle. Armene med klokken på fikk befinneseg i normal løpeposisjon og vinden løp samme vei som meg :-). Kliometertidene ble også bedre! På hjemreisen var det oppoverbakken siste kilometeren som dro pulsen noe opp og dermed farten noe ned.

Medvinds løping.

Alt i alt var jeg godt fornøyd da jeg våt som ei kråke flakset inn døren hjemme. Klokka viste at mesteparten av turen hadde vært i sone 3, noe i sone 4 og sone5 hadde jeg spartpå til en senere annledning. Det som også var godt å oppleve var opplevelsen i beina. Hadde fremdeles godt med gnist igjen i dem, kunne fint girt opp de siste kilometerne og fått den berømte negative splitten. Så dette må nok gjentas og kilometeren bli flere. Det eneste jeg kan være foruten var værgudenes oppførsel. Mindre vind og mindre regn, ja takk!

Romjulsfri.

Som mangeårig turnusarbeider som nå jobber dagtid, setter jeg uendelig stor pris på fri. Selv om dette er femte året jeg har fri, er det like kjærkommet. Dagene går med til lesing, avslapping, samvær med familie og venner  og en god dose løping.
I hverdagen er tiden stort sett knapp, med full jobb, skole utenom, hus og hjem, tre barn som skal kjøre hit og dit og mor som vil løpe, ja da sier det seg vel selv. Men det går overraskende greit. Tror nok det at jeg setter av tid til meg selv er noe av hovednøkkelen for å få hverdaghjulene til å rulle rundt.

Fra gårsdagens tur til Bråsteinsvannet

Men nå over til det å ha fri i romjulen. Det er like deilig som tidligere. Denne julen har jeg jo fått meg noen nye dingser som jeg holder på å bli kjent med. Vi er på vei til å bli bedre venner. Å kunne følge med på både fart og puls mens man løper er veldig greit. Det er motiverende og ikke minst veiledende. Den veiledingen er nok ikke alltid helt grei. Er nok et utpreget sta-beist som ofte vel best selv(tror jeg). Disse dingsene og tilhørende nettside bekrefter det faktum jeg ikke liker å innse. Nemlig at jeg trener med for høy puls. Ligger største delen av tiden i sone 4 (olympiatoppens), dette er på normale turer på ca 1 mil. Det er nok noe psykisk med det å holde tiden på ca 5:30, det er det jeg liker. Dersom jeg kommer ennå lavere blir jeg overmotivert og løper gjerne ennå fortere..... Tålmodighet, tålmodighet...... Så i morgen tidlig er planen at denne tålmodigheten skal testes ut. 15 km med sone 3 trening er målet. Og siden jeg er så sta, skal jeg klare det!

Etter endt løping i morgen setter hele familien (ka)os seg i bilen å reiser på hytten. Der blir det nyttårsfeiring. Det er egentlig en sommerhytte på sjøen, men det stopper ikke oss. Alltid like godt å komme seg dit, sommer som vinter.

Utsikt en deilig sommerdag

De beste ønsker for det nye året - 2013

Glade jul.....

.....og der var den store kvelden over.
Eldste mann løper rundt i ny treningsdress og spiller sitt nye data spill. Den ene av jentene øver på sitt nye mobilnummer, mens den andre går rundt på joggesko, i ny bukse og med dunjakke. For ordens skyld er det ikke spessielt kaldt her inne.
Mens jeg "koser" meg med polar personal trainer sine nettsider.

Og dette er grunnen:-) Har endelig fått meg GPS og flow link til pulsklokken min. Så nå har jeg de beste mulighetene for å få gode treningsøkter! Men det er komplisert. Klarer liksom ikke komme meg helt med i de dataene som ligger på klokken allerede. Og det kjenner jeg begynner å irritere meg, mangler nok en stor porsjon tålmodighet:-( ( Men når hun på 6 klarer å lære seg å bruke mobiltelefon bør jeg klare dette........ )
Om noen av dere har gode kortversjoner for å bruke sidene, er det bare å dele med meg. Blir evig takknemlig.
Fordelen er at jeg ikke skal på jobb før neste uke!

Ønsker dere alle en fortsatt god romjul!

Dagen før dagen.....

... nei det er dessverre ikke julaften jeg snakker om. I morgen er det de stor eksamensdagen. Det er hele 12 år siden sist jeg gjorde noe slik. Og mye har forandret seg. Denne gangen er det hjemme eksamen, med alle tilgjenngelige hjelpemidler og den skal sendes på mail til høyskolen. Svært ulikt fra tidligere. Hvor er det blitt av all puggingen?? Var faktisk ganske god på det i sin tid. Ja ja det kan være jeg skal være like glad for at jeg ikke skal pugge.

Å mens jeg sitter her hjemme på kjøkkenet å knoter over skolebøkene er det en fantastisk dag utenfor. Sol, klart vær og godt å kaldt. Har vel mest lyst å komme meg ut en liten tur kjenner jeg. Men det får ikke blir ennå. Har fremdeles endel sider som skal forberedes til imorgen(det er jo det som er kult med hjemmeeksamen). Det jeg likevel mangler nå er et lite tom ned motivasjon, du vet det er litt lite når det å vaske og brette klær er gøy. Fordi det er det nemlig ikke i utgangspunktet!
Det er likevel slik med lesing som med løping, motvasjonen er nøkkelen.

 

Så derfor er planen at når jeg er ferdig med de faglige forberedelsene skal jeg ta meg en god løpetur. Har såvidt begynt å snuse på det å løpe intervaller. Har vage og heller dårlige minner fra ungdommen på det området. Jobber med å prøve å skape gode minner i forhold til akkura den formen for trening. Klarer jeg det? KLART jeg gjør. Men likevel er det en liten fugel som sitter på skulderen som sier at: "puhhh det trenger du vel ikke, bare løp lenge i terskelsona. Det har jo virket sålangt" Han synger ganske høyt for tiden denne fugelen.... Men klart jeg skal klare det......

Et lite glimt fra en tur for 2 uker siden.

 

Ny opplevelse

Fremdeles ligger markene hvite her på Vestlandet, til glede og bekymring. Barna her i huset er i ekstase. Det er julekalender med pakker, julekalender på barne tv og ikke minst aking og snøen fra morgen til kveld. Hva mer kan disse tre barnehjerter ønske seg? Lykken er stor her hjemme for tiden.
Lykken hos hun mor er noe mer avmålt. Er i utgangspunktet ei vinterjente. Elsker kulde, snø og is. Men denne vinteren er jeg som sagt litt mer av målt. Har sett litt utfordringer med kombinasjonene joggesko og snø. To av forrige ukes økter gikk på snø. Hadde tatt på de skoene med mest mønster. Begge turene gikk overraskende greit, litt skliing, men ikke mer en fryktet.
Når det søndag kveld var meldt videre kaldt og snø var tiden inne for å ta en avgjørelse. Brodder eller pigging av sko. Valget falt fort på brodder. Lest mye positivt om det. (selv om mannen har litt flir om munnen ennå over at jeg skulle kjøpe meg brodder)
Så i dag etter jobb bar der innom sporten og ut kom hun med brodder!

Så i kveld var det dags for å prøve disse nye greiene. De var lette å ta på og ut bar det. Større mengder superundertøy, ull buff, votter og lue ble kledd på å ut bar det! Litt uvant de første metrene da det var skrapt rent i oppkjørselen, men for en fantastisk følelse når jeg kom ut på den harpakkede snøen og isen. Helt uvurderlig! Loveordene bruste rundt i toppetasjen og kilometerne gikk lett. Ble litt kald på lårene etterhvert og var glad jeg hadde buff.
Turen ble som planlagt 10 km i sone 4. Og løpsgleden var stor. Tror nok at den vinterelskende jenta er på full fart tilbake, med brodder! Gleder meg til neste tur.