Heldige meg

Noen ganger er man mer heldig enn andre. I går var det nok meg.
Jeg hadde sittet på kontoret hele dagen å sett t på et regnvær som sto opp fra bakken. Det var det de her kaller "ekte vasskalt". Regnet og temperatren går liksom inn i en. Noen ganger kan det være greit å sitte inne å jobbe å se t på det dårlige været, men i går var det ikke noe deilig. Planen var nemlig å oppsøke nye stier den ettermiddagen.
Den ene datteren vær er på trening 2 timer på torsdager. Vanligvis kjører jeg henne inn, sitter å sladrer noe med de andre som venter på sine håpefulle, for så å dra t å handle. Men dene torsdagen var altså planen å tre på seg de lakserose følgesvennene mine å treffe ny grus!
Så derfor så jeg på gru ut på det regnet som sto opp fra bakken hele dagen. Planen min begynte nok å regne bort.

Vel hjemme fra jobb og med middagen plassert i magen bar det på trening for jentngen. Bestemte meg i siste seknd for å likevel trasse værgudene å ta med meg treningklærene. Å i alt hell så holdt det opp å regne på vei innover, vi parkerte fikk avlevert henne til trenerne og jeg smatt inn på toalettet å heiv meg i tightsen. Det regnet fremdeles ikke!!! Var svært fornøyd der jeg trippet ut mot bilen. Ute ved bilen stå en alt for kjent skikkelse, parkeringsvakta. Å jo da, jeg er nå 500,- fattigere og en erfaring rikere. (Ikke haste parker de dagene det er hocky kamper i nabohallen)



 

Så da var det bare å få flyttet bilen til en mer lovlig plass for så å fortsette planen. Det regnet fremdeles ikke.

Bil plasset på anstendig plass og jeg var klar for den nye grusen. Og det ble det. Det var en kjekk 9 kilometer lang, noe forblåst, men tørr nytelse. Nye trær, nye bakker og nye stier:-) Det er på disse dagene det er deilig å være en glad løper. Når man kjenner at dette er slik det skal være. Parkeringsboten lå godt plassert i bilen og temmelig langt bak i tankerekken. Nå var løpegleden over å oppdage neste sving det som telte.

 

Planen var som alltid å ta endel bilder, men det ble det som vanlig ikke noe av. Kun et lite utknips fra min kjære venninne på Endomondo.

 

 

 

Neste uke har jeg en ny ny grus date. Håper jeg da slipper å bekymre meg for værgudene og parkeringsgudene.

Alt i alt var jeg heldig som fikk en fin tur og ikke ble dusjet før jeg kom hjem.

 

 

 

Mål oppnådd!!

Da har jeg klart dagens utfordring! Gleden over å klare det står over det meste. Superstolt!
Å målet var å klare å tilbakelegge en halv maraton i treningsmodus. Det ble 21,3 nye km under føttene. Og tiden ble 1:57:39! Dette var kjekt!
Nå er grunnlaget lagt, håper jeg. Videre vil jeg nok finpusse på tallene før eventuelt jeg prøver å gjøre det offisielt. Har et stille mål inne i meg, så det gjenstår å se når jeg klarer det.

Det er viktig å ha troen på at man klarer ting, uansett hva det gjelder. Om det er å klare en eksamen, et treningsmål, et sosialt mål også videre. Så lenge man sier til seg selv at dette skal jeg klare, ja da klarer du det. Det er jo dette vi forsøker å lære våre barn, men vi glemmer noen ganger at det gjelder for oss også. Selv om vi er voksne. Så lykke til med måloppnålelsene folkens!

Ikke så god på dokumentasjon, men litt ble det.

Smak av gamledager.

I dag er har jeg vært på dagvakt! For første gang på svært lang tid har jeg tatt en ekstravakt. Og det samme skal jeg i morgen også, da er det aftenvakt som står på planen.
Etter lang tid litt på siden av mitt opprinnelige håndverk var det faktisk deilig å kjenne å jeg fremdeles virker. Jeg har det fremdeles i meg, jeg er fremdeles en sykepleier som har endel triks opp i ermet. Som de sier " eg e ikkje utgjee"
At jeg skal ha aftenvakt i morgen passer svært bra, da kan jeg nemlig snøre på meg joggeskoene i god tid før jobb å jobb for å se hvor langt de fører meg. Har et stille mål, oppnår jeg det????

Høstferie

Da var vi kommet til uken der de fleste skal ha en dag eller fem i høstferie. Her i huset tas det ut høstferie på meget alternativ vis, tre timer her fire timer der og visp er det en feriedag. I dag har jeg likevel en hel dag med ferie! Og den skal nytes. Stor mengde med informasjon fra diverse aviser inntas med glede, blogger leses, artige linker leses og oppdatering av livet foretas! I tillegg har jeg klart å avlegge en liten løpetur, deilig.
Turen i dag var kort og effektiv, tenker kanskje det er lurt å skåne det blålilla låret mitt en liten smule til. Tidene lå på 5:13 på de 4 kilometerene som ble klokket inn.
Under løpeturene er det Endomondo som er med som medhjelper på å telle tiden. Føler den er stort sett korrekt, har nok opplevd noen ganger at det kan gå to kilometer uten at "damen" sier noe, men så får hun hikke å ramser opp de siste kilometerne i fleng. Men så lenge slutt tiden stemmer overens ca med det som jeg har planlagt stoler jeg på hun.

Hva er det egentlig med oss mennesker og trangen til utstyr??
Har ikke mindre enn to pulsklokker som ligger ubrukt, den ene er en reklameklokke som ikke er så avansert. Den andre derimot er en flott delvis avansert klokka fra Polaris. Nesten ikke brukt det siste halve året, å det av den ene grunnen at den ikke viser kilometer.
Sitter i svake øyeblikk å vurderer å kjøpe ny klokke som viser ; ja nettopp; kilometer. Så kommer fornuften inn (ofte i form av min mann) å sier; trenger du det? Du har jo endomondo. En annen ting er jo at all musikken ligger inne på mobilen sier mannen. Mitt neste  argunemt er at jeg kanskje heller skal kjøpe meg en gps sensor til å feste på foten. Da sitter mannen å småflirer å lurer på om jeg vil se ut som en stor elektronikkmesse der jeg løper. Må vel ærlig innrømme at han har et poeng. Magen belt med cardiosensor, gps sensor på foten, tlf på armen meg tilhørende øreprpper i ørene og klokke på armen. Fordelen er at alle ser meg der jeg kommer med dingsene mine;-)
Så derfor, inntilvidere, blir det endomondo på mobilen og musikk på mobilen. Det enkle er ofte det beste sies det jo, men er det det kjekkeste???

Her er noen bilder fra dagens ulikheter.

Flittiglise

Det å være student er egentlig ganske travelt. Har lest og notert i hele helgen. I dag skulle jeg bare lese litt til og "rydde" litt i notater. Var jo tross alt hjemme helt alene!

Eter mange sider og ennå flere notater var det på tide å teste om kneet vil være med meg på en liten løpetur. Har klart å få noe snusk i det ene kneet, ikke noe kult. I tillegg holder jeg på å utvikle tidenes blåmerke. Klomsa klarte å plante begge beina godt ned i sjøen samtidig som jeg fikk nærkontakt med nærliggende brygge. Resultat: våte sko og bukse samt et anselig blåmerke. Heldigvis sto lykken på min side i dag. Alt virket, kilometerne tikket oppover og endte på 11- tallet. Godt fornøy vendte jeg nesen hjem og kunne på ny ta fatt på lesingen. Så nå kan jeg ennå litt mer om medbestemmelse.

Ennå en ny arena

Eller rettere sagt gjennerobring av en gammel arena. Jeg er i dag blitt student igjen. Kjenner jeg er motiver for dette nå. Er liksom blitt litt eldre enn forrige gang jeg satt på skolebenken ( bokstavlig talt). Mye spennende og lærerikt som skal inni hodet de neste to årene. Heldigvis er det deltidsstudie. På vei hjem fra skolen i dag var det det mest absurde været på lenge. Kjører i øspøs regn og trengte seriøst solbriller. Det var liksom noe i dette som ikke stemte Fordelen var at milene fra skolen og hjem gikk fortere enn forventet. Mye flott å se på langs veien. Selv for ei som ikke liker høst i utgangspunktet. Å nei jeg liker det fremdeles ikke noe bedre.

Hadde nesten glemt hele bloggen.....

Nå ser jeg at det er alt for lenge siden jeg har lagt ut noe. Er nok på tide å komme igang igjen:-)
Tiden har i det siste gått med på jobb, unger, hus, heim og trening.
Det siste er nok noe som har fått større og større plass i det siste. Kan nok være på vei inn i kategorien : løpegal.
Men det er vel ikke det verste.

Klar for action 18 km var målet.

Og målet ble nådd etter 1t 45 min.

Dette var nok den tyngste økten på lang tid, men svært godt når den var i boks. Gleden over å komme  " i mål" er alltid like fantastisk.

Dagens økt var 4 km i kjapp takt. Deilig!