Når jeg først har startet et tappert gjennopplivings forsøk må jeg gjerne klore ned noen velvalgte ord. Jeg er fremdeles hun som liker å løpe, og jeg liker det gjerne ennåmer nå enn sist. Jeg har løpt jevnt og trutt i flere år nå. Holdt meg skadefri i forhold til løosrelaterte skade. Har hatt noen små tryn i høsten som var. Disse var uendelig dårlig timet! En måned før jeg skulle stå på startstreken i Amsterdam klarte jeg å snuble i en små Stein og pådra meg en aldri så liten forstuing. Høyre ankel ble blålilla og dobbelt så stor. Løpeskoene ble parkert og inn rullet ergometersykkel og elipsemaskin. Å stå tre timer på elipsemaskin er ikke helt det samme som tre timer på asfalt med deilig vind i ansiktet. Oppkjøringen til årets store løpemål ble alt annet enn planlagt. Men jeg kom meg etterhvert tilbake i løpeskoene og var på plass i Olympiastadion når startskuddet gikk. Hva foten angikk fungerte alt tipp topp de 42,2 kilometerne som sto på planen. Magen derimot hadde ikke fått trent på å løpe så lenge med påfyll av ymse sportsdrikker. Har trent meg opp til å ikke ta inn særlig mye næring på langturene, det fungerer veldig greit på trening. Nå skulle en i urgangspunktet ømtålig mage klare å fortære fremmed uprøvd næring. Alt vel frem til 27 km, så var kvalmen et faktum. Det eneste som fungerte var å justere farten slik at magen var enig. Forsøket på å komme i mål på under 3:30 røk med 5 min og 35 sek. Bitre lite grann surt i ettertid, men helt innafor hva oppladning og mage angikk! Champisen ble sprettet og den glade løper levde lykkelig igjen. 
Helt til jeg to uker senere snublet i en kvist og måtte hentes av min kjære mann midtskogs. Samme ankel forstuet igjen. Juhuuuu for kløna! Litt ro, kompresjon og elevasjon før asfalten på nytt ble inntatt. Lite fart, kun asfalt og opptreningsøvelser ut året.
Slik ble altså 2015 inntatt. Nå er jeg igang med fart på intervallene, langturene øker i lengde og en gang i uka beveger kløna seg i terrenget. Her skal ankler trenes opp og herdes! Hva mål angår er ting ikke på langt når spikret. Tidene fra i fjor skal forbedres, så gjenstår det bare å se hvor og når det skjer. Med andre ord, jeg har muligens noe mer å skrive om likevel.
Opptrening av ankler og gjennoppliving av blogg fortsetter! Terreng x1/uke og blogg x1/uke(kanskje).
